Overnatting på Søljåsen

Denne gangen er det ikke en ordinær turbeskrivelse som kommer, men en erfaringsdeling med å overnatte under åpen himmel.

Turen til Søljåsen i Skjold, Vindafjord, har jeg gått tidligere. Du finner turbeskrivelse her.

Tidligere i vinter kjøpte jeg en såkalt grevling for å ha med på lengre turer til sommeren/høsten. Å drasse på telt blir fort litt vel tungt, og det finnes gode alternativer. En grevling er kort fortalt et solid trekk som du putter liggeunderlag og sovepose inn i. En sovepose utenpå soveposen. Det finnes visstnok mange varianter, og jeg leste en del tilbakemeldinger/vurderinger fra brukere før jeg kjøpte min. I mine vurderinger vektla jeg at den måtte være solid, lett, vanntett, men likevel såpass pustende at det ikke ble for mye kondens på innsiden. Pris er også noe jeg la til grunn i mitt valg.

Som med alt utstyr jeg ikke har erfaring med, ville jeg prøve denne i nære omgivelser før jeg la opp til langtur utenfor allfarvei. Valget på turmål ble derfor Søljåsen i Skjold. Ikke for langt å kjøre fra for å rekke arbeid dagen derpå, og ikke for langt å gå hvis jeg skulle måtte bite i det sure eplet og returnere i løpet av natta. Søljåsen ville også være et utmerket sted å få med fullmånen som var varslet, stjernehimmelen og utsikten.

Etter litt leting fant jeg et passende sted å rigge meg til på toppen. Jeg fant ei fin lyng/grasmark inntil et flatt berg, slik at det var lett å entre grevlingen uten sko, og med diverse utstyr liggende tørt og fint på berget.

I grevlingen la jeg et oppblåsbart liggeunderlag jeg har brukt i telt et par ganger tidligere. Jeg hadde også med en vanlig sammenrullet liggeunderlag som jeg la under grevlingen, sånn i tilfelle. Av sovepose har jeg en svært lett dunpose som tar ufattelig liten plass i sekken. Fordelen med grevlingen er at den isolerer en hel del, så det vil bli lunere i posen her enn det ville vært i telt.

Yr fortalte at det kunne bli ned mot null grader, så jeg hadde en del klær med i sekken: ullundertøy, ullgenser, dunjakke, buff, lue og votter.

Jeg fikk rigget meg til i posen rett før sola gikk ned i vest. Etter en times tid merket jeg at jeg burde hive på meg resten av klærne, dvs stillongs og ullgenser. Fullt påkledd ble det behagelig temperatur i den tidvis sure nordavinden på toppen. Det var i grunnen bare å trekke grevlingen godt over hodet for å søke ly. Det ble ingen klaustrofobisk opplevelse. Grevlingen var såpass stor at det ikke ble trangt. Det samme kan sies om soveposen jeg har. Jeg dro heller ikke glidelåsen i denne helt opp, siden jeg hadde dunjakke på. Alt i alt god plass til å snu seg for å veksle på liggestilling. Det var ikke helt skyfritt, men fantastisk månelys etter hvert som månen kom opp.

Jeg skal innrømme at det ikke ble all verdens soving. Kan ikke skylde på underlaget i senga eller kulde. Hadde nok opplevd det samme om jeg lå på hotell. Vinden løyet over midnatt, og det ble fantastisk stjernehimmel. Å ligge slik å kikke på stjernene, mens orreleiken pågikk en eller annen ubestemmelig plass lenger nord, var magisk.

Utpå morgenkvisten merket jeg at det ble litt småkaldt fra bakken, og at madrassen ble litt mer kupert. Jeg sto opp i femtiden, siden det begynte å lysne da. Fortsatt flott måne, og rimelig kjølig i fjeset. Jeg kunne konstantere at det var lite luft igjen i madrassen. Enda godt jeg hadde med det gode, gamle liggeunderlaget! Hva som hadde skjedd er ikke godt å si. Ventilene var igjen, og jeg kunne heller ikke se noen skade eller hull i liggeunderlaget.

Etter noen timers hvile på natta var orrfuglene igjen i gang med leiken sin. Jeg fyrte opp primusen, lagde kaffe og ventet på at sola skulle komme opp i øst. Etter at første kaffekrus var inntatt tok jeg en tur for å se om jeg kunne få øye på orreleiken. Det virket som de enten ble skremt av meg, eller at de rett og slett har for vane å gi seg når sola står opp. Det var ikke mulig å finne fuglene. Sola kom opp bak Aksla og Krakkanuten ti minutter over seks. Flott skue, selv om det ikke var helt skyfritt.

Ny kopp kaffe ble drukket mens jeg pakket sammen utstyret. Det var overraskende lite kondens i grevlingen, og soveposen var rimelig tørr. Sekken på berget var full av rim, et tydelig bevis på at temperaturen hadde vært under null grader. Det hadde jeg forresten også konstatert på leit etter orreleiken en halvtime tidligere: Is på pytter og rim på myrene.

En flott opplevelse å ligge under åpen himmel! Å droppe telt til fordel for en grevling gir en fantastisk naturopplevelse, samtidig som det blir mindre vekt i sekken. Dette kommer jeg til å gjøre flere ganger, men jeg må finne ut hva som skjedde med liggeunderlaget som mistet luft.