Generic selectors
Bare fullstendig treff
Søk i turtittel
Søk i innhold
Søk i turbeskrivelser
Søk
Bildebeskrivelser

På denne siden skriver jeg om erfaringer med bruk av ulikt turutstyr. Tips meg gjerne hvis det er noe du ønsker å lese om her.

Jeg bruker GPS på de fleste turene mine. Ikke alltid for å navigere etter, men for å gjøre “opptak” av turen. Opptaket viser lengde, tidsforbruk etc av turen. Slike opptaket legger jeg ut på bloggen her slik at andre kan ha nytte av de.

Det finnes fortsatt egne GPS-enheter, men det er mer og mer vanlig å bruke telefonen, siden alle nyere telefoner har innebygd GPS. Her kommer en kort innføring i hvordan du kan bruke mobiltelefonen din som GPS og kart.

Jeg føler meg programforpliktet til å si følgende: Stol aldri på GPS alene, men bruk det som supplement til kart og kompass. Så kan jeg tilføye at jeg omtrent aldri har med kart om kompass i sekken, og at jeg derfor stoler på GPS. Du skal derimot ta noen nødvendige forhåndsregler ved bruk av telefon som GPS:

  • last alltid ned kart for det området du skal gå i på forhånd. Dobbeltsjekk at det er lastet ned ved å skru telefonen i flymodus og test
  • ha fulladet telefon når turen starter. Er det dårlig batterikapasitet på telefonen bør du vurdere alternativer
  • ha powerbank/strømkabel med i sekken på langturer. Går telefonen tom for strøm er du uten kart og GPS
  • sett alltid telefonen i flymodus når du skal bruke den som GPS, og ikke bruk andre apper som trekker strøm. Bruk den heller ikke som fotoapparat før du evt har testet batteriforbruk under trygge forhold
  • lær deg å bruke GPS og kart under trygge forhold, gjerne på korte turer i nærområdet
  • husk at batteriet på mobiltelefonen tappes fortere når du bruker den som GPS/kart, enn som telefon. Det samme gjelder bruk av telefon i kaldt vær
  • har du en telefon som ikke tåler regn, er det et dårlig alternativ å bruke på tur, hvis det regner…
  • det skader selvsagt ikke å ha kart og kompass i sekken, men du må kunne bruke det på samme måte som GPS – tren på bruk før turen starter

I det hele tatt er det ganske mange faktorer du skal vurdere og ha prøvd i praksis, før du legger ut på tur med telefonen som eneste kart!

norgeskart-appen

Så over til det kjekke, nemlig å bruke telefonen som kart og GPS! Jeg har Android-telefon, så videre anbefalinger og beskrivelser baserer seg på mine egne erfaringer med en slik telefon. Jeg vil tro at det ikke er store forskjeller hvis du bruker en iPhone.

På telefonen bruker jeg appen Norgeskart friluftsliv. Jeg har testet diverse andre apper, men ender alltid opp med at denne appen er best. Den er gratis, men jeg har valgt å betale årlig abonnement på kr 59,- for å få noen tilleggsfunksjoner, som er ganske nødvendige: kunne laste ned kart på forhånd slik at disse kan brukes i områder uten dekning (se forhåndsregler over), synkronisere ruter mellom ulike enheter, og å laste inn gpx-filer.

I tillegg til telefonen, har jeg GPS på klokka. Min Garmin Fenix 5x bruker jeg som en vanlig treningsklokke, det vil si at jeg setter den i gang når turen starter, og stopper den når turen er ferdig. Da har jeg hele tiden kontroll på hvor langt jeg har gått, hvor lang tid jeg har brukt, antall høydemeter, antall kalorier forbrent og alt mulig annen slike klokker rapporterer. I tillegg har denne klokken en svært nyttig funksjon: GPS-opptak og kart. Jeg kan bruke klokka til å navigere etter og lese kart, men det er lite praktisk på såpass liten skjerm. Det jeg derimot har stor nytte av er å enten legge inn et spor på forhånd, som jeg da kan følge, eller ha det som en backup. Siden klokka gjør opptak at den ruta jeg går, er det alltid enkelt å returnere i egne fotefar. Dette har jeg hatt nytte av flere ganger. Et par ganger har jeg blitt fanget at lavt skydekke/tåke, og en gang holdt jeg på å gå meg fast i et særdeles uryddig terreng med stup etc. Da var det greit å kunne gå tilbake der jeg kom fra, ved hjelp av ruta på klokka.

Ellers er det telefonen jeg bruker til å lese kart eller følge en forhåndsinnlagt rute. Jeg legger ofte inn ruter hvis jeg skal på steder som ikke er merket eller som kan være vanskelige å navigere i. Oftere brukt som en sikkerhet eller for å ta ut kursen, og sjeldnere slik at jeg følger ruta slavisk. I enkelte tilfeller lager jeg en rute på kart på PC som jeg senere bruker på telefonen. Da har jeg ofte bare markert visse deler av ruta, som for eksempel skar jeg vet jeg må gjennom, eller topper jeg skal innom på veien.

Så over til noen av funksjonene i Norgeskart friluftsliv:

  • alltid oppdaterte kart over hele Norge. De samme kartene som du finner på https://norgeskart.no
  • du ser alltid hvor på kartet du er, og hvilken retning du holder telefonen
  • du ser marsjretningen
  • svært enkelt å zoome inn og ut på kartet
  • det ligger inne Telltur og Godtur, og en del andre turforslag
  • du kan lett finne avstand til mål du setter på kartet ditt. Hvor langt det er igjen til toppen jeg skal til. Merk at avstand vises i luftlinje, så ta hensyn til det
  • du ser høyde over havet, GPS-posisjon og kompass
  • du kan starte sporlogg, dvs opptak av ruta du følger. Veldig kjekt hvis du ikke har lagt inn en rute, men gjerne vil lage en av turen din, eller deler av den, eller ha mulighet til å gå tilbake i dine egne fotspor. Det siste er svært nyttig hvis du blir overrasket av tåke, eller området ellers er vanskelig å navigere i
  • du kan legge inn interessepunkt på kartet, for eksempel en rekke med aktuelle turmål

Som nevnt er noen av de viktigste funksjonen knyttet til abonnement som koster kr 59,- pr år. I tillegg til å kunne laste ned kartområde på forhånd, er den viktigste funksjonen å kunne laste inn GPS-spor i kartet. Måten jeg gjør dette på, er å finne GPS-spor når jeg planlegger turen. Til det formålet bruker jeg en Mac. Hvis jeg finner et aktuelt GPS-spor, så sender jeg det til meg selv på e-post. På telefonen åpner jeg e-posten, og lagrer vedlegget (GPS-spor lagres med etternavn .gpx). Denne fila kan jeg deretter importere i Norgeskart friluftsliv-appen. Dette gjør jeg når jeg planlegger en tur. Ofte har jeg flere slike spor liggende klar på telefonen, slik at jeg kan velge en passende tur ut fra vær og turønsker. Jeg har også lastet ned kartområde på forhånd.

Her er en liten video som viser hvordan du importerer en GPX-fil inn i appen. Du må på forhånd ha lagret fila på telefonen din. Det enkleste er som nevnt å sende fila som vedlegg på e-post, så lagrer du vedlegget på telefonen.

Hvis du ikke har behov for å laste opp GPS-spor til kartet ditt er appen "Hvor" et godt alternativ. Den virker uten dekning og gir deg et kart som er helt likt papirkartene i N50-serien fra Kartverket.

Dette var en kjapp gjennomgang av hvordan du kan bruke telefonen som kart og GPS. Legg gjerne inn spørsmål eller kommentarer under.

Kokeapparat er noe jeg stort sett alltid har med på turer over en viss lengde og varighet. Jeg velger å kalle det kokeapparat, for jeg drar omtrent aldri med meg et helt stormkjøkken, siden det tar plass og drar opp vekt på sekken. Jeg bruker sjelden mer enn kaffekjele på tur, og da er et helt kjøkken med ulike kjeler og stekepanner helt unødvendig.

Når det kommer til valg av kokeapparat er det mye å velge mellom. Det finnes i hovedsak tre hovedtyper, inndelt etter hva de forbruker av brensel: gass, multifuel og rødsprit. Disse har sine fordeler - og ulemper. Jeg har alle variantene, og bruker de litt om hverandre, kanskje med unntak av rødsprit, som jeg har kuttet helt ut.

Gassbrenner
Gass er svært anvendelig på tur. Det finnes gassbeholdere av ulik størrelse, så man kan spare vekt ved å bruke en beholder tilpasset turens varighet. Gass er også forbundet med null søl og mikk-makk. Mange av brennerne har også pico-tenner, som gjør at man ikke trenger fyrstikker. Den store ulempen med gass er at den kun egner seg i lavlandet og i temperaturer over 10 grader. Skal man på toppturer over 1000 moh og/eller på vinterturer, er gass noe som rett og slett ikke fungerer. Ved lav temperatur og høyder, mister gassboksen evnen til å slippe gassen ut med skikkelig trykk. Det tar derfor veldig lang tid å varme opp for eksempel vann. Jeg har opplevd å måte drikke lunket vann, siden tiden det tok å varme opp gikk ut over min egen tålmodighet. Jeg holdt på å fryse fingrene av meg i påvente av av vannet skulle bli varmt. Da var jeg på 1300-1400 meters høyde i 5-6 grader. Har også opplevd det samme på 900-1000 meters høyde, der termometeret viste noen få plussgrader.

Når du skal velge en gassbrenner ville jeg gått for en frittstående brenner med slange til boksen. Den typen du skrur rett på boksen blir veldig utsatt for vind, fordi den blir stående høyt og litt ustøtt, og den er lett å velte. Brennere med slange plasseres rett på bakken, og det er lett å bruke en medbrakt vindskjerm eller bygge en av stein.

Gassbrenneren jeg har, får plass oppi kjelen og tar derfor ikke plass i sekken. Det siste du kan vurdere er om brenneren skal ha pico-tenner. Det er greit å ha, men likevel dumt å stole hundre prosent på. Ha alltid med fyrstikker eller tennstål.

Rødspritbrenner
Dette er det billigste alternativet i innkjøp. Slike brennere følger ofte med rimelige stormkjøkken. Som førstegangsapparat er dette en helt grei løsning. Brenneren bruker naturlig nok rødsprit som brensel. Brenneren fylles opp på forhånd, og rekker til et par kokeøkter. Skal du koke mer, må du ha med flaske med rødsprit. Den store ulempen med rødspritbrennere er at det tar lang tid å varme opp en kjele med vann. Brenneren fungerer derimot like godt i høyde og kulde, som på en varm sommerdag i lavlandet. Det er også en viss mulighet for å søle rødsprit ved håndtering av brenneren. Rødsprit på fingrene, kombinert med inntak av mat med fingrene, er en særdeles lite kjekk kombinasjon på tur (garantert magesjau).

Multifuelbrenner
Dette har blitt min foretrukne brenner på høst- og vårturer og turer over en viss høyde. Brenneren gir best varmeeffekt av alle nevnte alternativer, og virker under alle forhold. Som navnet tilsier vil denne brenneren virker med alle typer brennstoff: gass, parafin, diesel, bensin etc. Jeg bruker utelukkende bensin. Selv om det vil fungere med vanlig 95 oktan blyfri bensin, bruker jeg det som kalles renset bensin, eller alkylatbensin. Disse typene gir ikke samme farlige avgasser som vanlig bensin.

Multifuelbrennere har ulike dyser alt etter hvilken av de nevnte brenslene du velger. Det følger også med en liten fastnøkkel som gjør at du kan bytte dyse på tur, hvis det skulle være behov for det.

Å bruke en multifuelbrenner krever litt trening, og det er litt mer arbeid enn med både gass- og rødspritbrennere. Prinsippet er at du har en egen flaske med bensin. Det monteres en pumpe i flaska, slangen fra brenneren skrus på denne. Pumpa brukes til å pumpe trykk på tanken (12-15 pump holder til en liter, er min erfaring). Man åpner ventilene, og det vil renne litt bensin ut dysa på brenneren. Skru ventilen igjen, og tenn på brenneren ved hjelp av fyrstikk. Det vil da brenne ganske godt fra den bensinen som har kommet ut. Etter hvert som denne bensinen brenner opp og brenneren blir varm, åpnes ventilen på brenneren igjen. Bensinen som da kommer ut fordamper på den varme overflaten på brenneren, og blir til gass som brenner fint. En meget effektiv brenner som varmer vann raskest av alle nevnte brennertyper. En ulempe  med dette valget, er at det er litt flere deler, litt mer å montere, og noe høyere vekt enn tilsvarende ren gassbrenner. Det kan også bli litt søl før man har funnet ut hvordan man håndterer brenneren ved tilkobling og frakobling. Multifuelbrennere er også dyrest av de nevnte alternativene.

Rene parafinbrennere var veldig vanlige tidligere, men er nå stort sett utkonkurrert av bensinbrenneren. Parafinbrennere krever forvarming med f.eks. rødsprit, og er derfor langt mer arbeidskrevende enn en ren bensinbrenner.

Konklusjon
Hvis du aldri har brukt kokeapparater før, og er usikker på hvor mye du kommer til å bruke det, og heller ikke har tenkt deg opp i store høyder på kjølige høstdager: gassbrenner beregnet for å stå på bakken, med slange til gassboks.

Er du derimot over gjennomsnittet interessert i turer i høyden, også på kalde dager, vil en multifuelbrenner være langt mer anvendelig. Den vil fungere like godt under alle forhold, og du kan bruke den med ulike brensel.

Kommentarer

Share via
Copy link