Sist endret 4. desember 2022
I dag sto en rundtur til tre topper sør og øst for Olalia på programmet. Turen startet fra parkeringsplassen på Oppheim. Fra Oppheim og inn til Olalia var det 5,5 km. Jeg valgte sykkel i dag, siden resten av turen ville bli ganske lang.
Vel inne ved Olalia gikk turen ganske bratt ned lia til Furevasselva. Det er merket sti ned her og videre mot dagens første mål: Hauganuten. Sist jeg var her var det en heller skrøpelig bro over elva. Nå har broa kollapset helt, og det var strukket et tau over elva, slik at man kan balansere seg over. Det gikk greit!
Videre oppover mot Hauganuten var det ganske tungt terreng med mye myr og god stigning. Jeg fulgte en gulmerket rute oppover. Godt mulig det var ei vinterrute, for stikkene var unormalt lange og det gikk unødvendig mye over myrterreng. Men greit nok, jeg kom stadig nærmere toppen ved å følge ruta. Jeg brukte etter hvert merkingen kun som en retningsviser.
Vel oppe på Hauganuten, som er 755 moh, var det både fin varde og flott utsikt. Nuten er grense mellom Etne og Vindafjord kommuner og Rogaland og Vestland fylker. Jeg fortsatte over en dal til nabotoppen som ligger nord på høyden merket som 741 på kartet. Også denne varden ligger på grensen mellom de to kommunene og fylkene.
Neste mål på programmet var Litlalandsnuten, som ligger et godt stykke videre sør-østover. Jeg gikk opp på ryggen på nordøstsiden av Halsvatnet, rett ved hytta som er godt synlig på avstand. På lang avstand kunne det se ut til at det var enklest å komme opp til toppen av nuten fra nordsiden. Etter som jeg nærmet meg toppen valgte jeg likevel å dreie sørover, noe jeg ikke vil anbefale. Det var en del klyving og ganske bratt rett før jeg kom opp til varden. Rett vest for toppen ligger det ei hytte. Jeg tror det hadde vært mye bedre å gå helt bort til den, og så opp. Det ble jeg fortalt av en lokalkjent mann jeg traff på toppen.
Fra Litlalandsnuten, som er 804 moh, er det fin utsikt. I sør ser man rett over til Horganuten. Jeg hadde i grunnen bestemt meg for å gå nordover på ryggen, for deretter å gå ned mot Furevatnet. Etter hvert som jeg kom nordover fant jeg ut at det så ganske overkommelig ut å gå østover for å ta turen innom enda en topp: Lysenuten, eller Lysevassnuten som man kaller nuten i Vikedal (igjen var det kjentmannen jeg møtte på toppen som gav meg nyttig informasjon).
Jeg kunne se på god avstand at det ville være lettere å nå toppen av Lysenuten, enn det hadde vært å nå toppen av Litlalandsnuten. Det stemte bra, for det var greit å komme opp ei renne fra sørsiden. Rett før toppen kom jeg inn på en merket sti, som antakelig kom fra Roaldkvam.
Etter obligatoriske bilder av varden og utsikten, og innskriving i «skryteboka», måtte jeg gå litt tilbake for å runde toppen fra sørsiden. Ute på kanten i vest fant jeg en varde som viste vei ned mot nordenden av Lysevatnet. Det var sporadiske nødlinger på denne stien, og jeg kunne se skoavtryk på stien, som er et godt tegn. Langt fra tydelig sti, men grei å følge nedover. Alltid betryggende å vite at man er på rett vei når det er bratt og mange skrenter i området.
Vel nede ved Lysevatnet åpnet landskapet seg. Fine myrer og tørre flater. Jeg gikk i en ganske strak linje mot nordenden av Furevatnet. Ingen grunn til å gå omveier i slikt lettgått terreng, selv om det etter hvert ble litt mer stigning og «krypbrake» og lyng.
Siste lia ned mot hyttene i nordenden av Furevatnet var ganske bratt. Vekselvis myr og tett fjellbjørkeskog. Greit å gå ned, men jeg vil ikke anbefale noen å gå i mine fotefar motsatt vei her.
På kartet var det tegnet inn mange stier i området. Jeg fant fort en ganske tydelig sti som gikk nordover. Og ganske riktig, etter et stykke kom jeg inn på DNT-merket sti som går mellom Løkjelsvatnet og Olalia. Det var bare å følge denne videre vestover, på sørsiden av Holmavatnet, på vei tilbake til Olalia. Siste etappe var på sykkel, 5,5 km til parkeringsplassen på Oppheim.
Turfakta Distanse : 18,5 km (+11 km på sykkel) Varighet : 7 timer Toppunkt : 884 Startpunkt: 460 Kommentarer eller spørsmål? Kontakt meg gjerne her.
GPX-spor som kan importeres i kart og GPS (fil med lav oppløsning).
NB! En del av turene har høyoppløselig GPX-fil for nedlasting tilgjengelig under høydekurven. Høyoppløselige filer har en F i filnavnet, eksempelvis hustveitsataF.gpx. GPX-fila brukes fullt og helt på eget ansvar, og er ikke å regne som noen offisiell tur-rute. Det er min egen rute på aktuell tur, med eventuelle feilnavigeringer. Aktuell rute inneholder derimot ikke noen større «feil», og kan således fint brukes som en veiledende rute.
