Generic selectors
Bare fullstendig treff
Søk i turtittel
Søk i innhold
Søk i turbeskrivelser
Bildebeskrivelser

Tur til Mælen og Trollaskeinuten har stått på turprogrammet en god stund. En langtur i høyfjellet som bør tas i finvær. Finværet kom, og turen tok jeg sammen med Oddvar.

Vi startet allerede før sju, og to og en halv time senere var bilen parkert ved Finnabuvatnet innenfor Nesflaten i Suldal. Langs Finnabuvatnet fant vi sti vi fulgte til et stykke forbi hytta i Heimravika. Derfra bar det bratt oppover mot Mælen. Terrenget vekslet mellom lyng og mosedekke, til ur, større steiner og fast fjell. Vi holdt litt for langt vest, og kom opp til kanten ned mot Grjotdalen, øst for Grotdalsfjella (topp 1390). Veien videre gikk derfor nordøst, før vi etter hvert dreide sørøst mot toppen av Mælen, eller Melsnuten som den også kalles. Et spennende landskap som bærer preg av at området tidligere må ha være dekket av bre. Fra varden på toppen 1574 moh var det strålende utsikt, også østover mot de neste toppene på turen. Ellers var det lett å se at det kom til å bli en tidkrevende tur: Enorme mengder med steinur strødd utover landskapet østover. Flatt var det heller ikke. Langt mer kupert enn kartet gav inntrykk av hjemme i sofaen.

Vi fortsatte mot den navnløse toppen “nordøst for Mælen”, som med sine 1495 moh også er blant de høyeste i Rogaland. Som sagt var det enormt mye stein på turen bortover. Jeg vet ikke om jeg har gått så mye i mer eller mindre sammenhengende ur som på denne turen. Fra Mælen bar det ganske mye nedover før det ble ny stigning. Ingen majestetisk varde på toppen, som sikkert ikke besøkes av andre enn toppsamlere. Utsikten fortalte at det slettes ikke var slutt på steinlandskapet. Det ble videre marsj i steinura mot Bakkatjørna og Trollaskeinuten. På veien østover grublet vi over hvor det kunne være lettest å komme opp den bratte fjellsida til nuten. Det virket i overkant bratt og lite tilgjengelig fra denne siden av Bakkatjørna i alle fall. Valget falt til slutt på den bratte renna som gikk oppover litt sør for den lille bekken/fossen. Selvsagt skikkelig ur der og, men det hadde vi etter hvert fått god erfaring med. Ved å holde langs kanten i nordenden av renna/ura gikk det greit å komme opp. Ura var fast og fin, og det var lite og ingen bevegelse i steinene.

Vel oppe dreide vi nordøstlig og fulgte deretter diverse smårygger videre oppover og østover. Terrenget var svært kupert, før det omsider ble noe flatere og lettere å navigere i bortover mot toppen. Rett før toppen kom vi til et skikkelig juv som gikk stupbratt ned mot Kvanndalen. Det var bare å gå rundt og bort til varden som lå ut mot kanten på den andre siden av juvet. Trollaskeinuten med sine 1622 moh er den tredje høyeste toppen i Rogaland. Utsikten øst til de to høyeste; Kistenuten og Vassdalseggi var upåklagelig!

Vindstille og småvarmt i over 1600 meters høyde i slutten av august er ikke en selvfølge. Det var bare å nye været og utsikten, før vi gikk litt lenger ned for å innta en bedre middag ala Real turmat.

Gode og mette kunne vi ta samme rute ned til Bakkatjørna, for deretter å gå i et langt lettere terreng videre vestover, på sørsiden av Klanken. På turen til Breifonn noen uker tidligere hadde jeg sett at det var noen skikkelige elvegjel bortover fjellsiden vi skulle passere. Det ville derfor være lurt å holde høyden bortover, og ikke la seg friste til å starte nedstigningen mot Finnabuvatnet for tidlig. Vi klarte å passere to elvegjel høyt nok til at det ikke ble noen større utfordring. Deretter gikk vi ganske bratt ned mot hytta i Vika. Vi gikk ikke helt ned, for kartet viste at det kunne være skrenter før vi kom ned. Vi valgte derfor å holde høyden å gå videre vestover, for å se om det var lettere å komme ned mot stien i vest. Det klaffet bra, og vi traff stien etter hvert.

Med fin sti under fjellstøvlene bar det videre mot hytta i Heimravika. Derfra ble det å følge strandpromenaden (nedtappa vann gir stor strandsone) videre mot dammen. Siste stykket til bilen gikk på sti.

En fantastisk flott tur til tre av de høyeste toppene i Rogaland. 23 kilometer og i overkant av 10 timer i et til dels krevende terreng å gå i, takket være kilometervis med steinørken og ur. Med totalt fem timer i bil og 10 timer på tur ble det en lang dag, men med fantastiske naturopplevelser og trivelig turfølge.

Turfakta
Distanse  : 23 km
Varighet  : 10 timer
Toppunkt  : 1622
Startpunkt: 910


GPX-spor som kan importeres i kart og GPS.

NB! GPX-fila brukes fullt og helt på eget ansvar, og er ikke å regne som noen offisiell tur-rute. Det er min egen rute på aktuell tur, med eventuelle feilnavigeringer. Aktuell rute inneholder ingen større «feil» , og kan fint brukes som en veiledende rute.

Kommentarer

Kanskje liker du også:

Copy link
Powered by Social Snap