Sist endret 18. august 2023
Utgangspunktet for dagens tur til to av de høye toppene i Rogaland, var Blåbergdalen i Røldal. Her kan man kjøre på Hydro/Lyse sin anleggsvei og parkere på kote 1060. Grei start videre til de to toppene som ligger på hver sin side av Blåbergdalen. Jeg har også gått til Breidfonn fra Finnabuvatnet. Her kan du lese om den turen.
Første mål var Knoda. Jeg hadde i grunnen tenkt å ta Breidfonn først, men tåkeskyer/lavt skydekke gjorde at valget falt på den litt lavere Knoda, som jeg tross alt hadde full oversikt over på vei innover Blåbergdalen.
Jeg holdt godt oppe i dalsiden innover. Mulig det hadde vært lettere å gå langs elva et stykke, for oppe i dalsiden var det en del steinur som måtte forseres. Gevinsten var at jeg hele tiden kom høyere opp. Jeg krysset bekken som renner ned fra de to vannene nord for Knoda. Jeg fulgte bekken et stykke oppover, til det flatet noe ut, og det ble helt tydelig hvor veien til toppen måtte gå. Jeg hadde passert noen sporadiske nødlinger på vei oppover, men det var såpass sporadisk at det i grunnen ikke var mye til hjelp. Jeg valgte å gå til høyre for den store fonna som lå i nordhellingen til Knoda. Veldig mye stein oppover, så det var bare å ta det med ro. Å vrikke en ankel eller tryne er noe jeg har lite lyst til når jeg går alene. For så vidt når jeg har turfølge og, men veldig kjedelig når man er alene uten mobildekning.
Etter å ha passert fonna, dukket det opp en mer systematisk rute, i form av nødlinger. De var lette å følge oppover, og etter hvert kom den nordligste varden på Knoda til syne. Toppen av Knoda var ganske flat, og det var ikke mindre enn tre ganske store varder på platået. Jeg tok runden til alle, men kunne se på kartet at selve topp-punktet på 1542 moh lå litt lenger sør, godt inne i Suldal. Det var merket med en bolt i fjellet.
Det var flott utsikt fra toppen, og jeg så at skodda også hadde lettet over Breidfonnplatået i vest. Det lå fortsatt noen lave skyer over toppene i sør, på andre siden av Grubbedalen. Både Trollaskeinuten og Mælen står på turprogrammet mitt, men da tar jeg nok turen fra Finnabuvatnet, opp fra Nesflaten.
Vel nede i Blåbergdalen var det lettgått terreng vestover, og etter hvert nordvestover. På kartet så det ut til at det var ei god kneik opp til to små vann rett foran den nordligste brefonna. Kartet stemte godt med opplevelsen å gå i motbakke. Virkelig noen bratte partier opp, der det bratteste gikk over ei snøfonn. På veien opp møtte jeg tre karer med ski på sekken. De forklarte at det var greit å holde til venstre for breen oppover, og at det etter hvert var nødlinger å følge opp til toppen.
Jeg fulgte derfor rådet, og gikk opp ura til venstre langs brekanten. Veldig bratt og bare steinur. Ikke store steiner, men det tok likevel tid å gå i slikt terreng.
Det kom et turfølge på 10-12 personer ned fonna, litt vest for der det så ut til å være skikkelig blåis. De hadde gått opp der jeg planla, og sa at det i grunnen ikke var å anbefale å gå ned der de hadde kommet.
Nødlingene som skulle finnes oppover var ikke å se i starten. Jeg fulgte brekanten, og etter en del høydemeter kom jeg inn på en rute som hadde store og tydelige nødlinger. Fra toppen av breen fulgte jeg en strak linje i sørvestlig retning, helt til den godt synlige varden på toppen av Breifonn, 1616 moh.
På veien oppover var det vekselvis snøfonner og blankskurt fjell. Det var tydelige tegn på isens arbeid over alt. Null vegetasjon, og mye blankskurt fjell, morener av små og store steiner og grus.
Breidfonn, eller Breifonn som kanskje er det vanligste navnet, er en platåbre som nok har dekket hele platået. Nå er det nesten ikke noe igjen av breen. Kun den armen jeg passerte, og noen større isflater lenger vest og nordvest.
Jeg gikk samme rute tilbake. Veldig greit med GPS-spor her oppe, for det var mye vanskeligere å holde styr på nødlingene i nedoverbakke enn det hadde vært på turen opp. I det hele tatt et håpløst terreng å navigere i. Tåke hadde gjort det ganske utfordrende å finne fram.
Et godt stykke ned mot Blåbergdalen traff jeg på en tydelig sti. Jeg hadde fulgt den noen hundre meter på vei opp, før den forsvant inn i ei stor snøfonn. Nå var det bare å følge stien tilbake til bilen.
Hvis man ikke vil ha en langtur som jeg hadde i dag, er det bare å ta turen enten til Knoda eller til Breidfonn. Flotte turmål i et spennende landskap. Særlig kan det være kjekt å ta turen til Breidfonn mens den enda er rester av bre der oppe. Selv om vinteren i år har fylt på breen, vil den nok forsvinne om ikke veldig mange år.
Turfakta Distanse : 17,5 km Varighet : 6 timer Toppunkt : 1616 Startpunkt: 1065 Kommentarer eller spørsmål? Kontakt meg gjerne her.
GPX-spor som kan importeres i kart og GPS (fil med lav oppløsning).
NB! En del av turene har høyoppløselig GPX-fil for nedlasting tilgjengelig under høydekurven. Høyoppløselige filer har en F i filnavnet, eksempelvis hustveitsataF.gpx. GPX-fila brukes fullt og helt på eget ansvar, og er ikke å regne som noen offisiell tur-rute. Det er min egen rute på aktuell tur, med eventuelle feilnavigeringer. Aktuell rute inneholder derimot ikke noen større «feil», og kan således fint brukes som en veiledende rute.
