Sist endret 4. desember 2022
Jeg hadde meldt meg på en fellestur til Såta og Stranddalen i regi Stavanger turistforening/Suldal turlag. Etter at sekk og utstyr var pakka i bilen kvelden før, tikka det inn en e-post om at turleder hadde skada seg, og at turen derfor måtte avlyses. Noe så kjedelig!
Jeg tok utfordringen fra turleder, at det bare var å møte opp og gå turen på egenhånd. Jeg har gått turen på sommerstid flere ganger, så helt ukjent i området er jeg ikke.
Etter en kjøretur på rundt to timer kunne bilen parkeres ved Saurdal kraftstasjon. Jeg var ikke alene. To spreke saudabuer hadde og tenkt seg på tur til tross for avlysing. Vi ble raskt enige om å slå følge.
Etter å ha passert det høyeste punktet på veien inn mot Lauvastølsvatnet tok vi ut i terrenget oppover mot kraftlinja. Her var terrenget bratt og til dels uryddig, noe jeg har erfart flere ganger på sommerstid. Det var derimot både scooter- og skispor oppover, noe som tydelig viste at vi var på rett vei.
Etter en bratt start flatet det ut et stykke, før det ble ny stigning. Det hadde kommet et lite dryss med nysnø på natta over ca 1100 moh. Underlaget var forøvrig ganskje mykt, og mykere ville det nok bli utover dagen. Det var sol og vindstille, og våren hadde tydelig bitt seg fast med snøfrie området på bergryggene. På en slik varm og tørr rygg ble dagens første matpause unnagjort.
Såta lever opp til navnet, for den stikker godt opp over resten av landskapet. De siste ca hundre høydemetrene gikk bratt opp med sikksakkklatring.
Vi hadde flere ganger sett at det var flere på tur denne dagen. Foran oss hadde vi hatt fem personer og hund. Dette turfølget møtte vi på toppen av Såta, hvor det var tid for ny pause. Vindstille og flott vær, og ikke minst flott utsikt. Såta er en av de høye toppene i området. Vi hadde utsikt til Snønuten, Kringlenuten og Leirnuten i nordøst, og Napen i sørvest. I sør kunne vi skimte en sterkt nedtappet Blåsjø. Sør for toppen lå også området vi skulle gjennom på vei til Stranddalen; Såtedalen og Venaheia.
Pausen var unnagjort og vi rant ned på nordsiden av toppen, for så å dreie ned på østsiden. Fra sørsiden kryssa vi Såtadalen. Det var fristende å renne ned her, men vi var enige om at det nok ville være lurere å holde høyden, for å unngå for mye stigning lenger nede i dalen.
Etter litt kupert terreng i starten ble det flatt videre sørvestover Venaheia. Vi traff den kvista traseen som går mellom Stranddalen og turisthyttene lenger øst. Denne fulgte vi til Stranddalen turisthytte. Her hadde Øyvind og jeg tatt turen i påsken. Nå hadde våren gjort underverker, og alle hyttene hadde kommet fram fra dvalen under snøen.
Dagens siste matpause ble unnagjort i solveggen. Med mat og drikke i kroppen gjensto bare siste etappe på kvista løype ned til bilene i Saurdal. Saurdalsvatnet var ikke forsvarlig å krysse, og Grunnavatnet bør nok heller ikke krysses i fortsettelsen.
Så selv om den offisielle turen var avlyst, må vi kunne si at turen likevel ble gjennomført på en svært så vellykket måte. Takk til Nils og Ellen for en fantastisk fin vårskitur.
Jeg har også vært her flere ganger på sommerstid. Les om en av turene her.
Med det er nok skisesongen for i år unnagjort, og også turbeskrivelse nummer 200.
Turfakta Distanse : 24 km Varighet : 7 timer Toppunkt : 1423 Startpunkt: 583 Kommentarer eller spørsmål? Kontakt meg gjerne her.
GPX-spor som kan importeres i kart og GPS (fil med lav oppløsning).
NB! En del av turene har høyoppløselig GPX-fil for nedlasting tilgjengelig under høydekurven. Høyoppløselige filer har en F i filnavnet, eksempelvis hustveitsataF.gpx. GPX-fila brukes fullt og helt på eget ansvar, og er ikke å regne som noen offisiell tur-rute. Det er min egen rute på aktuell tur, med eventuelle feilnavigeringer. Aktuell rute inneholder ingen større «feil» , og kan fint brukes som en veiledende rute. Bruk skiruter med ekstra forsiktighet. Snøforhold gjør at rutetraseen endrer seg.
