Sist endret 4. desember 2022
Etter å ha tilbakelagt tur rundt Blåsjø og en god natts søvn i telt ved Sandsavatnet, sto tur til Pjåkavassheia på programmet. Jeg parkerte bilen på Øvre Moen, der man parkerer for å starte turen til Stranddalen turisthytte. Jeg har gått oppover her flere ganger tidligere, senest for ett år siden (les om turen her).
Etter å ha unnagjort den bratte kneika og kommet opp til skaret hvor det flater ut, tok jeg til høyre ut i terrenget. Det er ikke helt lett å finne et naturlig punkt å starte turen østover, men jeg tok sikte på en nødling jeg skimtet mot himmelen ikke så langt unna. Det var derimot et feilvalg. Jeg havnet i noen bratte skrenter for langt øst, så jeg fant ut at det var bedre å komme seg i nordlig retning, siden jeg trasket lenger nord forrige gang jeg var i området (mer om turen til Pjåkavatn og Kvelven kan du lese om her).
Terrenget innover mot Pjåkavatnet er mildt sagt variert og kupert. Svært mange tversgående renner og smådaler, og drøssevis av mindre vann og tjern. Det er også fine flater med bart fjell og med gras- og lyngdekke. Heia innover er også delt over flere platåer, hvor det er bratte partier for å komme opp til neste platå. Dette kuperte landskapet gjør at det tar mer tid å gå enn det ser ut til på kartet.
Området sør for Pjåkavatnet er fint beiteområde for sau. Jeg tok sikte på gjeterhytta langt sør på heia. Etter en kort matpause der, gikk jeg et stykke på sti i nordøstlig retning, før det ble flere bratte partier mot toppen. Utsikten fra den lille varden er vid. Alle markante topper i området er lette å kjenne igjen: Napen i vest, Såta og Snønuten i nord. Ellers er det storslagen utsikt over Blåsjøområdet og langt inn i Bykle i sør og øst.
Jeg gikk samme vei tilbake til hytta. Der kom jeg inn på en sti som også er tegnet inn på kartet. Denne fulgte jeg langs vestsiden av Pjåkavatnet, helt fram til sperredammen ved utløpet av vannet. Forrige gang jeg var her gikk jeg videre mot Urskar. Nå gikk jeg nedover Pjåkavassdalen. Jeg fulgte det tørrlagte elveløpet på nordsiden nedover dalen. I motsetning til steinlandskapet lenger oppe, var det svært frodig nedover, med gras- og blomsterdekte flater og skråninger. Etter hvert dreide jeg i nordlig retning for å finne farbar vei opp til den T-merka stien som går til Stranddalen turisthytte. Området nordøst for vann 1066 var svært kupert, men jeg kom meg ned noen bratte partier og bort til stien. Veien videre på stien gikk radig.
Vel nede ved den bemanna turisthytta var det tid for noe annet til lunsj enn fjellvann og Real turmat. Jeg var litt for sein til lunsjbuffé, så det ble iskald brus og hjemmelagde vaniljeboller. Etter en god pause i solveggen bar det videre på T-sti tilbake til Øvre Moen. Turen fra hytta og ned er fem kilometer.
Turfakta Distanse : 21 km Varighet : 6-7 timer Toppunkt : 1234 Startpunkt: 779 Kommentarer eller spørsmål? Kontakt meg gjerne her.
GPX-spor som kan importeres i kart og GPS (fil med lav oppløsning).
NB! En del av turene har høyoppløselig GPX-fil for nedlasting tilgjengelig under høydekurven. Høyoppløselige filer har en F i filnavnet, eksempelvis hustveitsataF.gpx. GPX-fila brukes fullt og helt på eget ansvar, og er ikke å regne som noen offisiell tur-rute. Det er min egen rute på aktuell tur, med eventuelle feilnavigeringer. Aktuell rute inneholder derimot ikke noen større «feil», og kan således fint brukes som en veiledende rute.
