Smalafjellet

Tre topper på Ropeidhalvøya i Suldal sto på programmet denne regntunge novembersøndagen. Det skulle bli lettere utover dagen, i følge yr.no.

Første topp var Smalafjellet, opp fra Gryte ved Grytevatnet. Man kommer her ved å kjøre mot Hebnes, og ta inn Grytevegen. Jeg parkerte ved et vedlager rett før start på traktorveien. Vegen gikk bratt, og til dels svært bratt, oppover lia. Første utfordring kom der elva rant over veien. Garantert ikke noen utfordring under vanlige forhold, men med all nedbøren siste tiden var det bare å trekke på seg regnbukse og foreta en hurtig vading over. Jeg kom tørrskodd over, og kunne putte regnbuksa i sekken igjen. Veien gikk i flere slyng oppover, før det flatet ut oppe ved inntaksdammen til Gryte kraft.

Her var det slutt på vei og sti, og jeg fortsatte inn i tåka over våte og tunge myrer. På kartet hadde jeg sett at jeg måtte gå rundt toppen, for å komme opp på ryggen fra nordvest. Jeg var i alle fall ikke i tvil da fjellveggen plutselig kom ut av tåka. Ikke mulig å komme opp, så det var bare å følge myra langs kanten av bergveggen i vestlig og etter hvert nordlig retning.

Etter hvert kom jeg på nordvestsiden av toppen. Det flatet ut, og jeg fant flere tråkk som ledet i riktig retning. Det var fortsatt noen seige myrpartier oppover mot toppen.

Vel oppe kunne jeg konstantere at det verken var varde eller utsikt, kun tåke. Det ble derfor et kort stopp, før jeg gikk samme spor tilbake. Ingen grunn til å finne en alternativ nedfart i tåka.

Vel nede i bilen var det å konkludere med at det hadde yra jevnt oppe i høyden. Kombinert med svært vått terreng hadde det gjort at buksa i alle fall var rimelig våt. Setevarme og varmeanlegg på fullt hjalp å tørke buksa mens jeg inntok lunsj. Tørkinga fortsatte videre i bilen på vei mot neste topp: Finnvikåsen.

Turfakta
Distanse  : 6,5 km
Varighet  : 2 timer
Toppunkt  : 539
Startpunkt: 29

Kommentarer eller spørsmål? Kontakt meg gjerne her.