Simlebu og Langfoss

Tidligere i sommer gikk jeg en etappe på det som omtales som «gullruta» i Etnefjellene (fra Seljestad i øst til Ølen i vest). Da gikk turen til Blomstølen og Storavassbu.

Denne helga sto en ny etappe for tur: Simlebu til Langfoss, fra Skromme. Med på turen var Per.

Vi kjørte to biler. Den ene parkerte vi ved kiosken ved Langfoss, siden vi skulle komme ned dit dagen etter. Vi fortsatte til Rullestad, hvor vi tok av på gamleveien og parkerte i svingen etter den virkelig krappe svingen i Rullestadjuvet. Her var det parkeringslomme rett ved bommen i starten av skogsveien som går inn og opp Tømmerdalen.

Første del av turen gikk bratt opp skogsveien. Det flatet ut på myra etter at veien sluttet. Stien var tydelig i terrenget, og godt merket med røde T-er hele veien.

Vi startet turen i duskregn, som etter hvert gikk over til tåke. Heldigvis ikke tettere enn at det var rimelig lett å følge stien oppover. Det var god stigning hele veien, i fin skog. Borddalselva ble krysset på helårsbroer tre ganger oppover. Heldigvis, for det hadde ikke vært mulig å vade den store elva.

Det siste stykket før toppen lettet tåka såpass at det var lett å se hvor stien gikk, men i det vi kom opp på platået hvor hytta lå, kom tåka etter oss. Vi hadde reservert rom på hovedhytta. Vi hadde en pause på benken utenfor mens vi så at tåka kom sigende inn og la seg som et tykt teppe rundt hyttene. Det hele tok ikke mer enn noen minutter, og var en god påminnelse om hvor fort været skifter i fjellet. Mens vi satt der, lettet tåka like fort som den kom. Slik vekslet det en periode, mellom sol og tett tåke. Til slutt vant tåka, og den ble liggende tett helt til vi la oss rundt midnatt.

Neste dag våknet vi til strålende sol og flott turvær. Vi fikk endelig se hvor nydelig det var her oppe. Vilt landskap på grensen til høyfjellet. Planen var å gå den T-merkede stien mot Sandvasshytta, men ta av stien og gå ned Langfossdalen og til slutt ende opp nede ved E134 og Langfoss.

Det var et flott terreng å gå i. Stien gikk på rundt 800 meters høyde, men det var noen mindre daler som skulle passeres, uten at det ble særlig mange høydemeter av det. Øverst i Langfossdalen tok vi av stien, og fulgte merket sti videre ned mot Langfosstølen. Stien gikk på østsiden av elva nedover dalføret. Det var noen bratte partier på stien, hvor man måtte klyve litt. Etter noen nedstigninger kom vi ned i den frodige Langfossdalen hvor Langfosstølen ligger. Her traff vi flere bærplukkere. Da vi nærmet oss toppen av stien til Langfoss møtte vi ganske mange folk på tur. Tydeligvis et populært turmål! Vi klarte å rote litt med stien, og fikk en aldri så liten ekstrarunde før vi til slutt måtte erkjenne at stien faktisk gikk via varden på toppen, det vi trodde bare var et utsiktspunkt. Fra toppen var det storslagen utsikt nordover mot Folgefonna og over Åkrafjorden. Stien fra varden og nedover lia var det som må kunne kalles stupbratt. Det kjentes godt i knærne på vei nedover. Det er nok greiest å gå ned her uten tung sekk på ryggen.

Vel nede var det bare å sette seg i bilen, og kjøre tilbake til Skromme for å hente bil nummer to. En flott tur i Etnefjellene, som absolutt ga mersmak til å ta hele «gullruta» i ett jafs. Det får bli et prosjekt en annen sommer.

Turfakta
Distanse  : 17,5 km
Varighet  : 2 dager
Toppunkt  : 850
Startpunkt: 290

Kommentarer eller spørsmål? Kontakt meg gjerne her.