Pjåkavassheia

Turen startet fra Øvre Moen, på godt merket sti.

Etter å ha passert skaret på toppen av stigningen tok jeg av til høyre.

Fine flate områder.

Men veldig kupert.

Område med blankskurte berg og lite vegetasjon. Jeg skal opp på platået bak.

Flere slike skrenter å passere.

To sorte får på toppen holder oppsikt med fremmedkaren - på trygg avstand.

En mengde pytter og små vann innover.

Enda et platå som skal bestiges på vei østover. Det ser verre ut på avstand enn det faktisk er.

Midt i steinødet en frodig dal med sauebeite.

Disse var av den nysgjerrige arten.

Liten hytte sør for Pjåkavatnet.

Mange slike å forsere mot toppen.

Nytt platå før neste stigning.

Liten varde på toppen. Utsikt mot Napen i vest.

Utsikt mot nord. Såta til venstre og Snønuten til høyre.

Sørover mot Blåsjø.

Rett sør for toppen skjærer Gautejuvet inn i landskapet.

Tilbake på den grønne flaten sør for Pjåkavatnet. Her fant jeg en sti som etter hvert gikk på vestsiden av vatnet.

Utløpet av Pjåkavatnet er sperret med en liten dam. Vannet ledes ned i en inntaksjakt som fører det ned i tunnelen mellom Blåsjø og Saurdal. Jeg gikk over dammen og ned Pjåkavassdalen.

Tørt elveleie nedover Pjåkavassdalen. Jeg gikk på høyre side av elveleiet nedover.

Flott landskap. Napen kommer tilsyne bakerst i bildet.

Fin dag i fjellet.

Etter hvert dreide jeg mot nord og Venaheia. Såta bakerst.

Jeg må litt lenger inn for å komme til stien, som forøvrig sees i lia på høyre side av vann 1009.

Et ganske bratt parti før jeg kom bort på stien.

Mot Stranddalen. Smørslagenuten til venstre.

Turistforeningen si hytte i Stranddalen.

Etter fire dagen med hermetikk, Real turmat og litervis med fjellvann smakte dette fantastisk.

På toppen før nedstigningen til bilen nede på Øvre Moen.