Turen starter rett ved parkeringsplassen til Kolbeinstveit, på veien mellom Suldalsosen og Nesflaten. Første del går svært bratt opp en skogsvei. Et stykke før veien slutter, er det tydelig skilt mot Midtstølen. Herfra er det sti av svært varierende synlighet. Den har nok vært merket tidligere, for det er sporadisk røde pinner, men selve stien forsvinner mange steder i vegetasjonen.
Fra Midtstølen er det tegnet sti på kartet, men også her forsvinner den ofte i gras, lyng og bregner. Kart og helst GPS er nødvendig hvis man ikke er lokalkjent. Over tregrensa er det lettere å finne stien, og siste stykket lang et høyt stup øst for topp 806 er stien veldig lett å følge. Jeg fortsatte inn Vatndalen, og her var det også et tråkk/sti som kunne følges på deler at turen innover. Jeg holdt hele tiden på nordsiden av småvannene innover, helt til jeg kom øverst i dalen. Flere av vannene var grunne, men det var ikke vanskelig å få øye på småfisk, siden det var null vind og speilblanke vannoverflater. Øverst i Vatndalen holdt jeg på sørsiden av den markante kollen, slik at jeg kunne gå sør for vannet (uten navn og høyde) og nord for toppene 846 og 838. Jeg fortsatte sørvest i retning Djupadalsvatnet.
Framme ved Djupadalsvatnet var det bare å innse at turgåeren måtte opp et svært bratt skar, for det gikk ikke å gå rundt vannet og opp et slakere parti. Hvis du ikke er komfortabel med svært bratt og ulendt terreng, med innlagt små-klyving, bør du snu her. Jeg kom meg derimot opp, og kunne gå et kort parti, før det gikk bratt ned igjen på andre siden.
Fra dalbunnen var det derimot lettgått videre til toppen av Djupadalsnuten, 948 moh. Det var utsikt mot høyere topper i sør og vest: Vinjanuten, Mårheinuten og Kvelvanuten. De to første har jeg gått til tidligere, fra Suldalsosen.
I nordøst kunne jeg se til neste topp for dagen; Vatndalsnuten, og selve majesteten i området: Skaulen. Jeg fulgte samme rute tilbake til det navnløse vannet vest for Vatndalen. På dette strekket traff jeg en turgåer, som var like overrasket over å treffe folk her, som det jeg var. Etter en drøs gikk vi hver vår vei.
Jeg måtte ned noen høydemeter til vannet, før det gikk relativt slakt oppover mot toppen. Det var i grunnen langt mer farbart enn det så ut på avstand. Før toppen måtte jeg inn et skar i nordvestlig retning, før jeg kunne ta siste metrene opp til toppen, 991 moh. Ikke særlig krevende her, da det var noe mindre bratt enn skaret opp og ned til forrige nut.
Fra toppen av Vatndalsnuten gikk ferden i lettgått og stort sett lyngdekket underlag i østlig retning. Litt brattere på siste stykket før jeg igjen var nede i Vatndalen. Herfra fulgte jeg dyretråkk/sti tilbake, omtrent samme vei jeg hadde kommet opp tidligere på dagen. Jeg traff nok stien hakket bedre på returen, særlig på partiet fra Vatndalen og mot tregrensa.
Turen er absolutt verdt strevet, særlig i starten. Mange høydemeter på kort distanse. Flotte og lettgåtte partier, men også noen utfordringer. Bruk av kart er helt nødvendig for oss som ikke er lokalkjent, for det kan være lett å havne i svært krevende terreng med stup om man ikke vet hvor man er på kartet.
Turfakta
Distanse : 15,5 km
Varighet : 7 - 8 timer
Toppunkt : 991
Startpunkt: 79
Kommentarer eller spørsmål? Kontakt meg gjerne her.
GPX-spor som kan importeres i kart og GPS (fil med lav oppløsning).
NB! En del av turene har høyoppløselig GPX-fil for nedlasting tilgjengelig under høydekurven. Høyoppløselige filer har en F i filnavnet, eksempelvis hustveitsataF.gpx. GPX-fila brukes fullt og helt på eget ansvar, og er ikke å regne som noen offisiell tur-rute. Det er min egen rute på aktuell tur, med eventuelle feilnavigeringer. Aktuell rute inneholder ingen større «feil» , og kan fint brukes som en veiledende rute.
