Sist endret 4. desember 2022
Etter en natt i telt ved Sandsavatnet kunne dagens tur starte ganske tidlig. Jeg hadde planlagt en tur med en del usikre elementer: snø og lengde på tur.
Bilen ble parkert ved Stavastølen. Herfra fulgte jeg kjerrevei innover dalen, i retning Skutestølen. Jeg overså stidelet, og kom for lang vest i retning stølen før jeg oppdaget det. Det ble derfor noe ekstraarbeid å passere ei småbratt li for å prøve å treffe stien litt lenger oppe i dalen. Det gikk derimot greit. Inne ved sørenden av Tjøstheimskartjørna sto en svært forseggjort og stor varde. Det er ikke så ofte jeg treffer på slike nede i en dal, og det er ikke godt å vite hva som var motoivasjonen for å bygge den her. Sikkert mye fin stein på flaten den sto på som utløste byggetrangen.
Saueheia var på vestsiden av dalen, og på vei innover var det tydelig at den ikke ville være helt enkelt å bestige. Tanken min var at det var lettere fra nordøst, men det var rimelig bratt så det ut til. Første feilvurdering for dagen var nok å velge den sørligste renna oppover fra varden nede i dalen. Hadde jeg valgt den nordligste, ville det muligens gått greit, til tross for ei god ur i starten av det alternativet.
Jeg valgte altså den sørligste. Den førte opp på ei hylle som gikk langs toppen på sørsiden. Ikke mulig å komme opp til toppen fra hylla uten klatring. Jeg fortsatte derfor på den tydelige stien, og rundet inn i Skuteskardet. Heller ikke herfra var det mulig å komme opp, så det var bare å fortsette. Et godt stykke lenger nordøst fant jeg til slutt ei lita fonn som førte i riktig retning oppover. Opp kom jeg, og det ble en fin tur opp mot varden på toppen.
Fra Saueheia 936 moh tok jeg en nordlig retning for å komme ned den mye slakere nordsiden, for deretter å runde i østlig retning mot neste topp; Bøljanuten.
Det var greit å gå nedover, og heller ikke østover et godt stykke nede i dalen var det store problemer, annet enn en del småskar som måte passeres. Etterhvert ble det flere stigninger på nordsiden av Bøljanuten. Det var mange sva og enkelte tunge myrpartier, og flere steder møtte jeg på skrenter jeg ikke kom opp. Slitsomt, siden flere bratter hadde snøfonner som først måtte gåes opp, før de kunne rennes ned igjen, på leit etter ny rute oppover.
Til slutt var de verste partiene med uryddig terreng unnagjort, og det flatet ut videre opp mot toppen. Bøljanuten ser ut til å være et fellesnavn for flere småtopper på platået innover. Toppen ligger på Midtnuten, skilt bra platået på Bøljanuten med at ganske dypt skar, mer en liten dal.
Fra Midtnuten/Bøljanuten gikk ferden videre i retning Djupaskaret som ligger nordøst for Reinsnuten, som reiser seg ganske bratt på andre siden av dalen. Spørsmålet var om jeg skulle gå ned Djupaskardet, eller heller gå vestover på sørøstsiden av Torbjørnskardtjørna og så følge elva nedover derfra. Jeg valgte det siste, men det ble en ganske strabasiøs ferd. Det var ikke mulig å gå langs vannet, så jeg måtte bratt opp for å komme over en liten topp. Her bomma jeg på kartet, og endte på kanten av et heftig stup. Det var bare å komme seg opp igjen, og håpe det var mindre bratt nærmere utløpet av vannet. Det stemte heldigvis bra. Vel nede i den bratte skråningen langs elva traff jeg en god sti som førte i riktig retning mot Bergjordholet. Der nede flatet det ut, og det var bare å følge flatene i sørvestlig retning. Det ble småbratt siste stykket ned mot dalbunnen sør for Stavastølen, men ikke noe problem å komme seg over elva og opp til bilen igjen.
En lang tur i et ganske krevende terreng og landskap. Dagen ble brukt godt, og jeg tok flere lange pauser av lengre varighet enn jeg pleier. Jeg får skylde på det fantastisk flotte været!
Turfakta Distanse : 11 km Varighet : 7 - 8 timer Toppunkt : 1096 Startpunkt: 655 Kommentarer eller spørsmål? Kontakt meg gjerne her.
GPX-spor som kan importeres i kart og GPS (fil med lav oppløsning).
NB! En del av turene har høyoppløselig GPX-fil for nedlasting tilgjengelig under høydekurven. Høyoppløselige filer har en F i filnavnet, eksempelvis hustveitsataF.gpx. GPX-fila brukes fullt og helt på eget ansvar, og er ikke å regne som noen offisiell tur-rute. Det er min egen rute på aktuell tur, med eventuelle feilnavigeringer. Aktuell rute inneholder noen «feil» med skikkelige stup i nærheten, og bør derfor brukes som supplement til ordinær kartlesing og egne vurderinger.
