Sist endret 4. desember 2022
Dyraheio, Suldal kommune. Ca 20 km og 8-9 timer. Krevende! Merk at denne turen gikk helt til Krossvatn, og da får betegnelsen krevende/ekspert. Tur til Snønuten er kortere, og en går samme vei tilbake som man kom, men også denne turen er krevende, siden det er 1000 høydemeter stigning for å komme opp på den 1604 meter høye Snønuten.
På denne turen har jeg fått med meg Per Myklatun. Jeg har også avtalt å treffe en lokalkjent, Leiv Einar Aarhus, etter nedstigning fra Snønuten.
Snønuten er en av de høyeste toppene i Rogaland. Toppen er 1604 meter og gir et fantastisk utsyn over Ryfylkeheiene og Dyraheio. I tillegg til å bestige Snønuten, hadde turen et annet mål: stedet der et norsk jagerfly styrtet i 1959. Det er nok ikke mange slike steder i Norge, hvor man kan finne drøssevis av vrakdeler etter en flystyrt. Mer om det senere.
Denne turen tar utgangspunkt i Mostøl, innenfor Nesflaten i Suldal. Kjør til Nesflaten og videre mot Bråtveit. Ved Mostøl parkeres bilen, og en følger merket DNT-rute mot Jonstøl/Krossvatn. Den første delen av turen går på godt merket løype. I Nedre Reindalen tar man av fra stien til venstre og følger bekken oppover i god stigning. Det er nødlinger langs ruta, så det er ikke noe stort problem å finne veien oppover, selv om disse stedvis kan være vanskelige å se i steinlandskapet. Regn med å gå over snøfonner langt ut på sommeren, så også på denne turen.
Den siste biten rett før toppen innbefatter noe klyving. Det skyldes muligens at vi mistet den ideele ruta rett før toppen, og at det er smartere å ta en liten omvei østover før toppen, og ikke «rett på». Men opp kom vi!
Som nevnt innledningsvis, hadde denne turen også et mål om å finne stedet et norsk jagerfly styrtet i 1959. På 50- og 60-tallet var det dessverre ganske vanlig at norske jagerfly styrtet, og at piloten omkom. Så også i dette tilfellet. Flyet som styrtet var et F-86 F Sabre jagerfly. Flyet fløy sammen med et tilsvarende fly, hvor det ene forsvant. Det var lavt skydekke 5. august 1959, og det var stor usikkerhet hvor de to flyene mistet hverandre. Det tok en måned med omfattende leting før styrtstedet ble lokalisert, oppunder Kringlenuten her i Dyraheio.
Men før vi kom så langt måtte vi komme ned fra Snønuten. Jeg hadde på forhånd studert kartet og sett at det kunne være lurt å gå tilbake et stykke samme vei som vi kom opp, for deretter å gå ned på østsiden. Det var også her jeg hadde avtalt å treffe Leiv Einar.
Men man ser jo andre muligheter når man kommer ut i terrenger. Det skjedde denne gangen også, kanskje takket være noen sauer. Hva sauene gjorde her oppe i steinødet er et godt spørsmål, men siden det gikk sauer i et slåk som gikk på sør-vestsiden av toppen, var det logisk at her måtte det også være mulig for tobeinte å gå. Det var dessuten i mer direkte linje mot neste mål, og det var på ingen måte gitt at det var mer farbart på andre siden.
Og ja, det gikk greit å komme ned hit, men det var rimelig bratt og ulendt, og neppe en rute som går inn i turistforeningens anbefalte ruter.
Vel nede traff vi på Leiv Einar, som vi hadde visuell kontakt med fra toppen. Det var til og med mobildekning, så vi avtalte å treffes noe nærmere Svartavatn enn først avtalt.
Etter en pause med kaffe og mat, bar turen oppover fjellryggen mot Kringlenutane. Her var det greit å ha med en kjentmann! Et mektig landskap som er relativt lettgått, til tross for mye opp og ned.
Etter en bratt nedstigning kom vi ned i ura som ligger mellom Kringlenuten og Kringlevatn. Det er her vrakrestene ligger spredt ut over.
Å komme til dette stedet så mange år etter, og se både treffstedet i nuten og alle vrakdelene, er veldig spesielt. Man går rundt og kikker på vrakdeler og tenker på den 28 år gamle piloten som endte sine dager her. Det er trist at det ikke er satt opp en minneplate i fjellveggen eller noe annet som forteller historien.
Her skiltes også våre veier: Leiv Einar og hundene satte kursen østover, mens Per og jeg la i vei sør-vestover langs Kringlevatnet. Mye trasking i fint terreng. I enden av vatnet skal vi ned et dalføre mot Gravetjørna. Man må gå på nord-vestsiden av elva, og vade over til andre siden. Vading er ikke akkurat favorittaktiviteten, så vi var på utkikk etter passende steder å krysse elva nedover dalen. Det er merket vadested på kartet, der merket DNT-rute krysser elva nede på en flate, hvor elva renner over et ganske stort område og derfor ikke er så dyp. Takket være en tørr sommer var det ganske lett å hoppe over fra stein til stein, uten å bli våt.
Vel over på den andre siden var det ikke helt lett å se hvor det gikk sti videre. Her gjorde vi nok noen feilnavigeringer, for vi kom helt på toppen av en liten nut før vi måtte ned igjen for å komme over brua ved innløpsosen til Krossvatnet.
Herfra skal man følge svaene langs Krossvatnet et stykke, før man dreier sørover for å komme innpå den merkede DNT-stien mot turisthytta på Krossvatnet. Vi hadde en tur her året før, og da gikk vi mer eller mindre strak linje her, men akkurat i dag med ganske trøtte bein var det mer fristende å følge merket løype.
Turfakta Distanse : 20 km Varighet : 8 - 9 timer Toppunkt : 1604 Startpunkt: 620 Kommentarer eller spørsmål? Kontakt meg gjerne her.
GPX-spor som kan importeres i kart og GPS (fil med lav oppløsning). (Mostøl til Snønuten)
NB! En del av turene har høyoppløselig GPX-fil for nedlasting tilgjengelig under høydekurven. Høyoppløselige filer har en F i filnavnet, eksempelvis hustveitsataF.gpx. GPX-fila brukes fullt og helt på eget ansvar, og er ikke å regne som noen offisiell tur-rute. Det er min egen rute på aktuell tur, med eventuelle feilnavigeringer. Aktuell rute inneholder derimot ikke noen større «feil», og kan således fint brukes som en veiledende rute.
GPX-spor som kan importeres i kart og GPS (fil med lav oppløsning). (Snønuten til Krossvatn)
NB! En del av turene har høyoppløselig GPX-fil for nedlasting tilgjengelig under høydekurven. Høyoppløselige filer har en F i filnavnet, eksempelvis hustveitsataF.gpx. GPX-fila brukes fullt og helt på eget ansvar, og er ikke å regne som noen offisiell tur-rute. Det er min egen rute på aktuell tur, med eventuelle feilnavigeringer (og de er det noen av her). Ruta bør bare brukes som en veiledende rute, og særlig valgt rute for nedstigning fra Snønuten er krevende!
