Skjelstadnuten

Skjelstadnuten ved Suldalsosen er er fin, skogkledd topp innenfor Berge. Ved Jokerbutikken tar man av og kjører over dammen. Deretter følges veien bratt opp til Berge, hvor det er parkeringsplass. Med på dagens tur var Monica og dalmatineren Hedda.

Turen startet på fin grusvei. Etter ei god kneik gjennom Geitagjuvet var det veikryss. Her fortsatte vi inn på en mer tradisjonell skogsvei i nordlig retning. Vi tok etter hvert til venstre der veien tok en kort avstikker opp i ei hugstflate. Herfra tok vi kursen på det som på kartet viste passerbare partier i områder med skrenter og stup. Kart og terreng stemte over ens, og vi kom etter hvert inn på en sti som førte i riktig retning oppover mot toppen.

I det vi tok av fra skogsveien og ut i terrenget ble vi vitne til turens første noe uvanlige naturopplevelse. Ei ørn, som jeg antar var havørn ut fra størrelsen, kom flygende lavt med et bytte godt hengende i klørne. Etter seg hadde ørna to jagende ravner som slett ikke hadde gitt opp håpet om gratis servering.

Terrenget var preget av fin skog, blåbærlyng og myrer. På dagens tur var myrene tørre, og det var bra vi hadde rikelig med drikkevann med i varmen. På en stor myr rett før toppen var det noen ganske store «vannhull». Det var mange spor etter store dyr, og vi hadde flere steder observert skit etter elg. Her var det tydelig at elgen med flere hadde vært og drukket.

Ved vannhullet fikk bikkja ferten av ett eller annet, og det var bare å være på vakt. Turfølget hadde lite lyst å treffe på elgku med kalv. Ikke det at jeg har erfaring med slike treff, men jeg har da lest og hørt om at det slettes ikke er ufarlig med elgku med sterke instinkter for å beskytte kalven.

Tanken og praten om emnet hadde knapt tatt slutt før vi havnet i nevnte situasjon. Smågal hund, og en elgkalv som lå fredelig i lyngen noen titalls meter unna, gjorde at turen fikk en brå slutt, rundt hundre meter under toppen.

Elgkua var ikke å se, og vi hadde heller ikke behov for å lete etter henne. Godt mulig hun lå på toppen i varmen. Mer vind og mindre insekter. Uansett, de siste hundre metrene til toppen fikk bare være. Vi gikk rolig tilbake i egne fotefar i håp om at vi ikke lenger ble opplevd å være en trussel, eller at vi skulle bli oppdaget.

Litt irriterende å måtte snu rett fra toppen, men likevel en fin (og litt skummel) opplevelse. Turen kan alltids bli gjentatt senere på året. En ganske så lettgått tur når man treffer såpass bra med navigeringen som på dagens tur, og bonus med møte med skogens innbyggere.

Turfakta
Distanse  : 6 km
Varighet  : 3 timer
Toppunkt  : 552
Startpunkt: 279

Kommentarer eller spørsmål? Kontakt meg gjerne her.