Sist endret 4. desember 2022
To topper mellom Suldalsdalføret og Hylsfjorden sto på programmet: Månastølsnuten og Søthei. Begge topper over 800 moh.
Etter å ha overnattet i telt ved Storemyr på vestsiden av Nøkkjarvatet, kjørte jeg litt tilbake morgenen etter, til sørenden av Markosvatnet. Der parkerte jeg på parkeringsplassen, og gikk oppover skogsveien som endte i Reitledalane. Derfra gikk det delvis tydelig sti videre, over myra sør for Ausekleivtjørna og videre til navnløs myr øst for Holmabu. Ute på myra var det et merkelig fenomen. En ganske stor bekk kom ned lia og endte i en kulp ute på myra. Fast mark rundt på alle kanter, men ingen bekk ut av kulpen. Vannet må ta en underjordisk vei videre.
Her fant jeg en tydelig sti som gikk nordøstover i strak linje mot Augnastøldalen. I den bratte lia som førte oppover fant jeg på nytt en sti, men langt fra så tydelig som den første. Jeg hadde en formening om hvor jeg skulle, så jeg brydde meg ikke om å lete etter stien etter som jeg mistet den.
Jeg fulgte bekken opp skaret på vestsiden av Bjørkhaug. Øverst i skaret var det en flott fjellformasjon, og her tok jeg nordøstover opp et nytt skar. Etter hvert var de fleste høydemetrene unnagjort og det flatet ut. Kun et par partier med stigning sto igjen før jeg sto oppe ved varden på 807 moh. Fin utsikt mot fjellene på nordsiden av Hylsfjorden, og selvsagt også sørover mot neste topp for dagen: Søthei.
Jeg gikk samme vei tilbake, til skaret vest for Bjørkhaug. Jeg måtte nedover en tur, før jeg valgte å gå opp det sørligste av de to skarene som lå på østsiden av dalen. Her var det fortsatt en del snø. Råtten snø kombinert med ur gjorde turen opp heller slitsom. Fra stigningen på andre siden hadde jeg 20 minutter tidligere sett to hjorter gå opp her, lett som ingen ting.
Etter at det flatet ut valgte jeg å følge fjellet rundt på østsiden. Jeg ungikk ura ved å gå ned lia og fortsette på nedsiden. Ikke lange omveien, og garantert enklere enn å baske oppe i ura som fulgte foten av fjellet sørover. Etter hvert kom jeg inn på stien igjen. Den fulgte jeg oppover til Hedlestølen. Derfra gikk jeg opp ryggen til ca kote 800, hvor jeg dreide litt mer østover mot varden som var godt synlig. Det går antakelig en nødlet rute fra Hedlestølen og opp. Jeg kom inn på den rett før toppen.
Vel oppe ved varden traff jeg på folk og hund. Ingen stor overraskelse, for jeg hadde sett spor i snøen fra Hedlestølen og oppover. Likevel hører det til sjeldenhetene å treffe folk på toppturene mine. Etter en lang prat om turmål i Suldal, gikk jeg sørover et par hundre meter, til det trigonometriske punktet som er et par meter høyere enn varden. Kun en bolt i fjellet viste hvor dette var, så uten GPS-koordinater hadde det ikke vært lett å finne. De fleste vil nok være fornøyd med å besøke varden.
En fin tur til to flotte topper. Det vil være lett å korte inn turen hvis du vil nøye deg med ett toppbesøk. Det er en relativt tung tur å gå, siden det er en del myr, mange høydemeter og en del rotete terreng, i alle fall på min runde. Finner man stier og følger de, vil det nok være lettere. Jeg klarte forøvrig å rote meg bort fra stien flere ganger mellom Hedlestølen og skogsveien. Det ble derfor noen omveier på returen.
Turfakta Distanse : 13 km Varighet : 5-6 timer Toppunkt : 863 Startpunkt: 378 Kommentarer eller spørsmål? Kontakt meg gjerne her.
GPX-spor som kan importeres i kart og GPS (fil med lav oppløsning).
NB! En del av turene har høyoppløselig GPX-fil for nedlasting tilgjengelig under høydekurven. Høyoppløselige filer har en F i filnavnet, eksempelvis hustveitsataF.gpx. GPX-fila brukes fullt og helt på eget ansvar, og er ikke å regne som noen offisiell tur-rute. Det er min egen rute på aktuell tur, med eventuelle feilnavigeringer. Aktuell rute inneholder derimot ikke noen større «feil», og kan således fint brukes som en veiledende rute.
