Skitur til Snønuten, Steinkilenuten og Krossvatn

Etter en rolig turperiode var det nå absolutt på tide med en langtur. Enda lenger siden forrige fjellskitur, så da passet det utmerket med en fellestur på ski i Dyraheio i Suldal, i regi Stavanger turistforening.

Vi var 14 turdeltakere som møttes på parkeringsplassen i Moskar fredag ettermiddag. Herfra gikk turen vekselvis på snø og barmark på grusveien, og etter hvert sti, inn til turistforeningshytta på Jonstølen. Etter en bedre middag var det bare å ta en tidlig kveld for å være best mulig uthvilt til topptur dagen etter.

Etter frokost og hyttevask tok det ikke lange tiden før turfølget kunne legge i vei i retning Snønuten. Vi fant snøen kort oppe i lia, på andre siden av brua. Samme rutestart som sommerruta inn Kyrkjesteinsdalen. Det vanligste rutevalget til Snønuten med ski under beina er inn starten på Kyrkjesteinsdalen og deretter bratt opp Nedre Reindalen. Vi tok derimot en noe mer utradisjonell vei opp ei bratt fonn vest for topp 1131. Vi gikk videre sørover og passerte vest for topp 1242, før vi i sørvestlig retning kom til toppen av Nedre Reindalen. Herfra fulgte vi ryggen mellom de to vannene, oppover mot toppen, omtrent der som sommerruta går.

Et stykke før toppen tok vi igjen et annet turfølge som var på dagstur. Oppe ved varden på 1604 moh var det rene skjære køen for å komme opp på varden, som for det meste var dekket av snø. Jeg tipper vi var rundt 30 personer på Snønuten samtidig!

Etter pause, fotoseanse og tid til å nyte den storslagne utsikten, bar det unnabakke i sørøstlig retning fra toppen, i retning Midtvatnet og Steinkilenuten. Jeg har vært på Steinkilenuten 1440 moh på sommerstid (les om den turen her), og utsikten herfra er kanskje vel så imponerende som fra den høyere Snønuten. I øst rakk utsikten like til Gaustatoppen, og ellers langt inn i Telemark og Agder.

Fra toppen rant vi videre ned i Øvre Sveigen, som går fra Midtvatnet i nord til Leirdalen i sør, og mellom Leirnuten i vest og Steinkilenuten i øst. Siste bratte partiet ned mot Leirdalen var preget av nylige snøskred fra platået med Steinkilenuten, så her var det bare å være forsiktig og ikke renne opp i sidene, men holde seg nede i bunnen av skaret.

Turen vider på nordsiden av Leirdalsvatna gikk radig, siden terrenget nedover mot Krossvatnet er ganske slakt og uten større stigninger eller nedfarter. Også fra Leirnuten hadde det gått skred fra de slake svaene på sørsiden av toppen.

Vel framme på Krossvatnet var det bare å innlosjere seg og innta nok et godt måltid. Takk til tur-kokkene som nok en gang imponerte!

Lørdagsværet var strålende helt til utpå kvelden. Gråværet som var meldt på søndagen slo til, og returen over Leirvatna gikk i småregn, yr og etter hvert tåke gjennom Øvre Sveigen. Stødig og sikker navigering av turleder førte oss trygd ned på Midtvatnet. Her lettet skydekket, og turen fortsatte nordover og ned Tjørnabotnen. Til dels bratt, men heldigvis nok snø til at planlagt rute var farbar helt ned til Sandvatnet. Her skal man være obs på at mangel på gode snøfonner gjør det umulig å bruke denne ruta, siden det renner elv i juvet i den snøfrie perioden.

Fra Sandvatnet gikk ferden ned lia omtrent der sommerruta går. Et godt stykke nede i lia var det slutt på snøen, og de siste hundre metrene til Jonstølen gikk med ski og staver festet på sekken. Fra Jonstølen gikk siste del av turen til fots langs veien tilbake til bilene i Moskar. Veien var brøyta etter at vi gikk inn to dager tidligere.

Oppsummert er dette en utrolig flott tur, enten man velger å kun ta topptur til Snønuten, eller ikke minst forlenge turen inn til Steinkilen eller Krossvatn. Beregn minst to dager på turen, og ikke legg i vei med mindre du selv eller noen i turfølget er trygg på å vurdere gode traseer og rasfare.

Turfakta
Distanse  : 35 km 
Varighet  : 2 dager
Toppunkt  : 1604
Startpunkt: 726

Kommentarer eller spørsmål? Kontakt meg gjerne her.