Kvelvatjørna

Tittelen på denne turbeskrivelsen skulle vært Tindane, men diverse faktorer gjorde at jeg snudde før jeg kunne kalle meg tindebestiger. Turen var ca 7,5 km og tok 2,5 time. Krevende rute som i grunnen ikke anbefales med mindre du liker klyving. Heller ikke å anbefale før det er snøfritt og skyfri himmel.

Turen startet ved dammen på Nedra Sandvatn på Sauda/Røldalsfjellet. Man tar av fra rv 520 mellom Røldal og Sauda, og kjører anleggsveien så lang man kommer. Veien er av varierende kvalitet, men fint kjørende hvis man er komfortabel med å kjøre på smal grusvei med god stigning.

Dagen startet i Haugesund med delvis tåke og lavt skydekke. Værmeldingen tilsa at det skulle bli bedre utover dagen, særlig i indre strøk. Jeg var nå ikke aldeles overbevist ettersom både fjelltopper i Åkrafjorden og mot Røldal lå innhyllet i skydekke. Det bedret seg da jeg tok av i Hordadalen og kom opp i Ekkjeskaret. Da jeg hadde parkert bilen ved Nedre Sandvatn var det riktig så fint, og ikke så mye lavt skydekke å se.

Ettersom jeg har funnet ut, er det vanligst å gå til Tindane opp skaret mot Istjørna, vest for Nedra Sandvatn. Siden jeg også hadde tenkt å ta med meg Søre Tinden, tok jeg utgangspunkt i en rundtur jeg fant en delvis beskrivelse av. En fjellvandrer hadde gått opp til Søre Tinden fra sør, via Kvelvatjørna, deretter ned til Istjørna og opp til Tindane og ned det skaret jeg nevnte på returen. En rundtur er alltid bedre enn samme vei tilbake.

Jeg startet derfor med friskt mot over dammen og oppover. Etter en stund begynte det å bli rimelig bratt, og det var slett ikke lett å følge sporet jeg hadde lagt inn på GPS. Grunnen er rett og slett at det er veldig lett å gå seg fast i det bratte og delvis uframkommelige terrenget. Noen steder var det også bratte snøfonner som gjorde det umulig å passere. Etter hver kom jeg likevel over det verste og tenkte at det ville gå greit videre. I alle fall viste kartet at det verste var unnagjort.

Det var mer snø i området enn hva jeg hadde tenkt. Jeg hadde vært på Skaulen en ukes tid tidligere, og der var det bare i nordhellingene det fortsatt lå en del snø. Her lå det mye snø i sørhellingene, selv om jeg bare hadde passert 1300 moh. Søre Tinden er 1538, ganske likt Skaulen. Kvelvatjørna lå mer eller mindre fortsatt under is og snø, og det var mye snø i hellingene videre oppover.

Det som likevel gjorde at jeg valgte å snu et lite stykke over Kvelvatjørna var at Søre Tinden, som tronet i sørvest, stadig oftere forsvant inn i et skylag. Mest sannsynlig ville det lette, men det fristet på ingen måte å vandre videre her og plutselig bli slukt av skyer. Jeg hadde heller ikke peiling på hvordan terrenget ville være videre oppover, selv om det mest sannsynlig ville bli lettere å bevege seg i enn lenger nede. Usikkerheten gjorde at jeg snudde.

Normalt er det ikke noe problem å gå samme vei tilbake som man kom, men i veldig bratt terreng med få holdepunkter, er det ofte utfordrende. Det ble det her også, med mange bommerter. Jeg måtte støtt og stadig snu, for jeg endte på et stup eller skrent som var uforsvarlig å passere. Etter en hel del fram og tilbake kom jeg ned i lettere terreng igjen. Vel nede igjen var det bare å konstantere at været var som da jeg startet. Tilsynelatende fint, men noen skydotter som la seg i Røldalsåta og sikkert også i Tindane og Søre Tinden som jeg ikke kunne se herfra. Jeg får gjøre et nytt forsøk senere, men da blir det nok opp og ned ruta som virker å være anbefalt rute, og i fullstendig klarvær.

Turfakta
Distanse  : 7,5 km
Varighet  : 2,5 timer
Toppunkt  : 1370
Startpunkt: 1020

Kommentarer eller spørsmål? Kontakt meg gjerne her.