Gunlanuten og Herefjellet

Denne gangen gikk turen til to topper i Hjelmeland: Gunlanuten og Herefjellet. Vi hadde først tenkt Grytenuten, men siden jeg har vært der før, overtalte jeg Silje til overnattingtur på Gunlanuten, siden utsikten derfra antakelig ville være like fin. Ingen lang overtalelse i grunnen, før vi pakket sekker for overnatting.

Vi ville ha med solnedgang og soloppgang, så grevlingen ble med i sekken i stedet for telt. Jeg har gode erfaringer med grevling fra tidligere, og værmeldingen var bra med tanke på nedbør, sikt og vind.

Det er en ganske lang kjøretur fra Haugesund til Foss innenfor Nesvik i Hjelmeland. Vi brukte nok i overkant av to timer før bilen kunne parkeres på egnet parkeringplass, og turen kunne starte på merket turløype.

Turen startet på fin grusvei som slynget seg oppover mot Fosstemmen og Krokastemmen. Periodevis bratt, men også noen flate partier hvor leggene fikk hvilt seg litt. Flott terreng med bekker, vann og fin skog.

Det flatet ut ved nevnte vann, og inne ved Krokastemmen tok vi av veien og inn på merket sti. Skilt viste vei, sammen med rødmalte steiner. Muligens litt lett å ta feil rett etter sti/veikrysset, så husk å holde til venstre langs myra.

Det var jevn stigning på tydelig sti, og etter hvert kom vi over tregrensa hvor nødlinger og rødmaling viste vei. Flere tjern ble passert, og vi måtte over noen små snøfonner, før turen kunne fortsette over snaufjell siste stykket opp til den store varden til toppen.

Toppsamleren gjorde en liten bommert, for jeg kontrollerte ikke om varden sto på det absolutt høyeste punktet. Etter å ha sett på kartet hjemme, ser jeg at toppen ligger hundre meter lenger øst enn der den store varden står. Jeg sto og så på denne varden, men kom ikke på å sjekke kartet. Jaja, ingen grov bommert, vil jeg si.

Middag ble laget og inntatt, og sengene klargjort. Litt småkald trekk fra nordvest, men vi fant ganske bra le på ei hylle rett under varden på sørsiden. Rundt klokken ett var det ut av grevlingen for å kikke på utsikten, som var aldeles formidabel fra denne toppen. I nord kunne vi se ned til Erfjord. I vest mot Tysvær/Kårstø og Bokn. Og hele Boknafjorden med alle øyene. I sørvest lyste Stavanger opp nattehimmelen. Slettes ikke helt mørk på denne måneopplyste natta, men utrolig flott!

Rundt klokka fem våkna jeg av meg selv, akkurat i tide til å få med soloppgangen i øst. I løpet av natta hadde vinden dreid østlig, og der vi hadde lagt oss i le, våkna vi med ganske kald vind. Jeg hadde merka det på natta og, men det var utrolig lunt og fint inne i grevlingen. Bare å dra på hetta på dunjakka og dra grevlingen enda litt mer igjen.

Etter å ha fått med oss soloppgangen sovna vi igjen, og sto ikke opp før rundt åtte. Kaffe ble kokt mens vi pakka sammen. Deretter gikk vi samme vei tilbake til krysset nede ved veien. På stien ned stoppet vi i en lun helling hvor vi stekte egg og bacon. Fantastisk!

Turen fortsatte på stien tilbake til krysset ved veien. Her satte vi fra oss sekkene, og fulgte veien til den sluttet ved Skiftunstølen. Herfra var det rødmerka sti videre. Den fulgte vi slakt oppover mot Herefjellet lenger vest. Lett å gå hele veien. Litt stigning opp mot selve toppen, men nydelig tur i det fine været.

På Herefjellet 694 moh var det ingen tydelig varde. Vi skrev oss inn i boka litt under toppen, og fortsatte opp til noen småvarder som helt tydelig sto på det høyeste punktet. Fin utsikt mot Ombo og videre utover Boknafjorden. I nord kunne vi se Grytenuten. Lenger øst Hustveitsåta.

Etter en kort pause tok vi samme vei tilbake til sekkene. En kort sjokolade- og vannpause i det fine været, og turen fortsatte ned grusveien til bilen. En flott tur som kan deles i to for de som vil ha en litt kortere tur. Ikke noe problem å ta alt på en dag, men dette er en tur som absolutt egner seg for topp-overnatting.

Turfakta
Distanse  : 20 km
Varighet  : 6-7 timer
Toppunkt  : 829
Startpunkt: 89

Kommentarer eller spørsmål? Kontakt meg gjerne her.