Ny ettermiddagstur til topper ved Erfjord i Suldal. Dagens tur, i utrolige 22 varmegrader, startet like ved rv 13 ved Klungstveit, mellom Lovraeidet og Erfjord. Like ved veien var det parkering for flere biler, og skilt som viste vei til Bergsnuten. Mest sannsynlig er det det rette navnet, selv om kartverket altså navngir toppen som Lødalsheia.
Førte del av turen gikk på grusvei forbi et par tun, og deretter gjennom grind inn på skogsvei som gikk oppover lia. Etter en god del høydemeter var det veikryss, også her merket med skilt. Etter et kort stykke på ny skogsvei gikk veien etter hvert over til en sti som gikk bratt opp lia. Tydelig og ellers sporadisk merket med rødmaling.
Over tregrensa var det også varder som viste vei, selv om det innimellom var lett å miste stien. Jeg kom opp på østre kant av heia, like i nærheten av telemasta, som også er godt synlig fra rv 13.
Her oppe var det virkelig hei-terreng. Ganske flatt og lettgått det korte stykket bort til varden. Fra toppen var det utsikt mot Lovraeidet, Sandsfjordbrua og ellers fjordsystemet lenger sørvest. Det var også en postkasse med turbok mellom varden og masta. Boka viste at toppen er godt besøkt.
Jeg tok samme vei tilbake, men etter hvert tok jeg ut i terrenget i retning Higranuten. Det var ingen merka rute, men jeg kom flere ganger inn på en sti, som var mer og mindre synlig i lyngen. Om det var sti eller dyretråkk er ikke godt å si, men de førte meg ned ei bratt li. Nede ved foten av lia kom jeg inn på en skogsvei som gikk i retning Økstravatnet. Borte ved vannet fant jeg stien som også er tegnet inn på karet. Her starter en ganske strabasiøs etappe. Jeg mista stien, og surra flere plasser med å finne fornuftig rute. Jeg er ganske sikker på at stien som er tegnet inn på kartet stemmer rimelig bra, men jeg mista altså stien nordøst for Økstravatnet. Veien derfra og videre anbefales i grunnen ikke. Bratt og ulendt, særlig i fra toppen og ned lia på nordsiden. Jeg måtte mange høydemeter ned, før jeg fant farbar vei sørover. Det ble derfor ny stigning i bratt li. Også her kom jeg inn på noe som minnet om sti. Jeg fulgte den et godt stykke, før jeg mista den omtrent i overgang lyng/skog og berg, rett før toppen av Higraheia.
Higraheia med sine 485 moh var dagens høyeste topp. Knapt noen varde, men omtrent samme utsikt som fra Lødalsheia. Fra toppen tok jeg en mer østlig rute ned lia. Også her var det bratt og til dels svært kupert. Det var derimot ikke så langt stykke, før jeg plutselig sto på noe som lignet veldig på en gjengrodd traktorvei. Etter noen hundre meter ble traktorveien mer og mer tydelig, og det var bare å følge den. Jeg kom ned på rv 13 et stykke lenger sør for der jeg hadde parkert bilen. Det ble derfor et traskeparti på asfalt, før jeg kunne sette meg i bilen. Regnet som startet på Higranuten hadde gjort meg ganske blaut, og dalmatineren Hedda både våt og særdeles skitten.
Turen til Lødalsheia anbefales. Grei topptur med fin utsikt. Mitt rutevalg til Higraheia bør kun brukes som veiledende rute. Bruk litt tid på å finne stien, så blir det en mye mer lettgått tur. Stien er tegnet inn på kartet, og jeg er rimelig sikker på at den går omtrent der den er tegnet inn.
.
Turfakta
Distanse : 9 km
Varighet : 3 - 4 timer
Toppunkt : 485
Startpunkt: 23
Kommentarer eller spørsmål? Kontakt meg gjerne her.
GPX-spor som kan importeres i kart og GPS (fil med lav oppløsning).
NB! En del av turene har høyoppløselig GPX-fil for nedlasting tilgjengelig under høydekurven. Høyoppløselige filer har en F i filnavnet, eksempelvis hustveitsataF.gpx. GPX-fila brukes fullt og helt på eget ansvar, og er ikke å regne som noen offisiell tur-rute. Det er min egen rute på aktuell tur, med eventuelle feilnavigeringer. Aktuell rute inneholder ingen større «feil» , og kan fint brukes som en veiledende rute.
