Saunuten

Ut fra kartet å bedømme, ville turen til Saunuten by på bratt li på vei ned til Eivindsåa og opp igjen på andre siden. Jeg kan med en gang bekrefte at kart stemte med terreng!

Bilen ble parkert i enden av veien i Trodladalen. Hit kommer man fra Nesflaten, mot Bråtveit, Vetrhus og Moskar. Fra parkeringen gikk det først over myr, før jeg fant stien i høyre kant. Denne var tydelig i terrenget og lett å følge. Lenge. Nede i den svært bratte lia mista jeg stien. Det vil si, det virka å være et stikryss hvor jeg tok til høyre og endte til slutt opp i et svært bratt område med skrenter, og null sti. Opp igjen, og inn til venstre i «krysset». Da kom jeg over på motsatt side av bekken, og stien fulgte et slakere terreng ned mot elva. Etter hvert ble det ny bommert, i det jeg fortsatte rett fram på en rygg omtrent rett nord for ei hytte/uteløe. Jeg endte da nede i den tørre elva, uten å se hvor stien skulle gå på andre siden. Det var svært bratt også på andre siden, og jeg hadde lest/sett bilde av ei bru here nede. Det bar derfor opp igjen, og ned på andre siden av ryggen, omtrent der en gammel telefonstolpe sto. Stien førte ned til brua, og enda ei uteløe.

Den store og solide brua, med svære stålbjelker og betongfundamenter, indikerer at dette må ha være et mye brukt og viktig område tidligere. Nå har virkelig naturen fått overtak med busk, kratt og skog. Det er vanskelig å skjønne hva disse bygningene her nede i bratte lia har være brukt til, som har forsvart så store investeringer.

Jeg kom meg over brua og fant sti på andre siden. Denne fulgte jeg opp lia til det flatet ut. Her fant jeg flere uteløer. Jeg fulgte ikke sti videre, men fulgte kartet. Siste hytta jeg kom til, muligens ei jakthytte, sto heller ikke inntegnet på kartet. Fra den og videre vestover mot toppen var det fortsatt kupert, med mye opp og ned. Jeg fulgte noen tråkk eller sti flere steder, men mistet den stadig.

I sør skar Rodlevsjuvet inn fra sørvest, med loddrette bergvegger. Et utrolig vilt landskap! Omsider kom jeg til varden på toppen, 684 moh. Flere og tjue varmegrader, null vind og null bekk hadde gjort av vannflaska var tom. Det var bare å nyte utsikten mot Suldalsvatnet, Nesflaten, Hamrabø og Skaulen, sammen med diverse pausemat, før ferden fortsatte tilbake samme vei jeg kom.

Jeg hadde mer hell med å finne stien på returen. Det førte til en noe kortere og lettere tur, siden jeg kom ned i elva omtrent der jeg hadde vært på bomtur tidligere på dagen. Jeg slapp altså omveien om brua. Også denne gangen surra jeg litt rundt blant de store kampesteinene i elveleiet, før jeg kom opp på stien på andre siden. Turen opp den bratte lia på østsiden gikk denne gangen helt uten feilnavigeringer.

En flott, men til dels krevende tur. Her er det virkelig avgjørende å finne stien, for det er såpass bratt med stup og skrenter at feilnavigering fort kan føre til vanskeligheter. Husk også å ta med dobbelt sett med drikkeflasker som fylles nede i Eivindsåa.

Turfakta
Distanse  : 5 km
Varighet  : 4 timer
Toppunkt  : 684
Startpunkt: 604

Kommentarer eller spørsmål? Kontakt meg gjerne her.