Sist endret 4. desember 2022
Etter flere turer i Suldal ble kursen satt nordover til Stord, denne Kristi Himmelfartsdagen.
Værmeldingen var ikke lovende, så regnbukse ble lagt i sekken. Nordover i Sveio kom ei god regnbyge, men det var i grunnen den eneste nedbøren på hele turen.
Jeg kjørte av E39 i retning Fjellgardane og videre mot Lundastølen/Fjellstova. Bilen ble parkert nedenfor bommen på veien som fortsetter mot masta på Kattnakken, ved Heia.
Her startet turen bratt opp langs bekken. Om det var sti eller bekkefar kan sikkert diskuteres. Kartet fortalte at det gikk enda en sti litt lenger oppi veien mot masta, men her var det laget sherpatrapper. Jeg hater sherpatrapper.
Gleden av å gå i bekkefaret ble heller kortvarig, for etter hvert kom jeg inn på disse trappene som stadig dukker opp i norsk fjellheim. Sikkert fint for noen, og man unngår en del sørpetråkk. Så for all del…
Vel oppe ved stidele ved Kvelve flatet det ut. Jeg fortsatte på den T-merka stien i småkupert terreng. Stien runda nordsiden av Martetjørna og fortsatt i sørvestlig retning, før den igjen dreide nordlig. Det var ganske god nedoverbakke mot Stemmetjørna, hvor det igjen ble ny stigning nordover ryggen mot toppen.
Oppover ble det mer og mer snaufjell og lett å gå, selv om det var flere stigninger. Ferden over snaufjellet gikk etter flotte og store nødlinger, så det var aldri vanskelig å se hvor ruta gikk. Kartet fortalte at det var et godt stykke igjen, men jeg ble flere ganger lurt av det som kunne ligne en topp med varde. Vel oppe var det å konstantere at det ble et flatt parti før ny stigning.
Ganske nøyaktig to timer etter start kunne jeg nyte utsikten fra den spesielle varden på toppen av Mehammersåta, 749 moh. Ingen varde, men en mur i halvsirkelform. På en dag som denne, med sur og frisk vind, var det greit å søke ly inni «varden».
Jeg gikk samme vei tilbake til stidele ved Kvelve. Her tok jeg av på ny merket sti i retning dagens andre topp: Kattnakken. Masta som troner på toppen var selvsagt et godt merke for hvor jeg skulle, selv om den periodevis forsvant inn i skyene. Turen nordøstover gikk i passelig slak stigning, og jeg tipper det tok en halvtimes tid å komme bort til toppen, som ligger rett sør for masta. Toppen, som er utstyrt med en liten antennemast, er 724 moh. Herfra tok jeg grusveien tilbake til bilen.
En flott tur som kan kortes inn hvis man bare vil ta turen til Mehammersåta, eller til Kattnakken (unngå den kjedelige grusveien). Virkelig høyfjellsfølelse på denne turen, med variert og kupert terreng, på godt merket rute/sti.
Turfakta Distanse : 16 km Varighet : 4 - 5 timer Toppunkt : 749 Startpunkt: 388 Kommentarer eller spørsmål? Kontakt meg gjerne her.
GPX-spor som kan importeres i kart og GPS (fil med lav oppløsning).
NB! En del av turene har høyoppløselig GPX-fil for nedlasting tilgjengelig under høydekurven. Høyoppløselige filer har en F i filnavnet, eksempelvis hustveitsataF.gpx. GPX-fila brukes fullt og helt på eget ansvar, og er ikke å regne som noen offisiell tur-rute. Det er min egen rute på aktuell tur, med eventuelle feilnavigeringer. Aktuell rute inneholder ingen større «feil» , og kan fint brukes som en veiledende rute.
