Markhus til Sandvasshytta

Det er omtrent et år siden forrige tur i Etnefjellene, så det var på tide med en topptur i området sør for Marhus i Åkrafjorden. Målet var overnatting på Sandvasshytta, som jeg gikk forbi på fjorårets tur fra Seljestad til Ølen (les mer om den turen her), men også en del topper i området.

Med meg på todagersturen var Per og dalmatineren Hedda. Vi startet fra parkeringsplass på Øvre Markhus, etter bratt kjøretur opp grusvei fra gamleveien utenfor Markhustunnelen. Parkering kostet kr 60 pr. døgn. Kontant betaling eller med Vipps.

Den merka T-stien gikk gjennom gardstunet og videre opp gjennom skogen. Ikke så bratt som jeg hadde sett for meg, men selvsagt bratte kneiker. Vi skulle tross alt opp til over 1000 moh.

Etter å ha passert hytta på ryggen øst for Vetlafjellet, gikk vi noen høydemeter videre, før vi dreide i mer vestlig retning mot skaret mellom Hestaskornuten og Hestaskardnuten. Hva som er de offisielle navnene er jeg usikker på. Kartverket navngir de som dette, men tidligere var den vestre toppen navngitt Hesteskardsnuten og den østre hadde ikke navn.

Vi holdt høyden stort sett helt bort til ura, før det gikk bratt opp siste stykket til toppen av skaret. Her tok vi av sekkene, og fulgte nødlinger videre mot toppen, som lå i skoddeheimen. Vi mistet nødlingene før toppen, men det var ikke vanskelig å finne fram. Varden var stor og flott. Det kan man derimot ikke si om dagens utsikt, som helt forsvant i skydekket.

Vi gikk tilbake samme vei vi kom, tok på sekkene, og fortsatte opp motsatt side av skaret. Det gikk greit å komme opp til den mye mindre varden på toppen. Nedbøren vi hadde hatt med fra forrige topp gav seg, men ikke skydekket. Derfor ikke utsikt herfra heller.

Turen fortsatte øst og nedover mot hytta sør i Fagerskar. På veien var det flere skrenter som måtte omgås, men ned kom vi.

Vi gikk videre østover i retning T-stien som vi hadde fulgt tidligere på dagen. En stor varde viste hvor stien gikk. Vi fulgte stien i høydene på sørsiden av Nautavatnet. Etter hvert fikk vi øye på Sandvatnet og turisthytta, og det var bare å ta ned skaret i retning hytta.

Etter en bedre middag med tilbehør og en god natts søvn, våkna vi til et langt bedre vær dagen etter. Vi fulgte T-stien tilbake til vestre ende av Nautavatnet. Denne dagen kunne vi virkelig nyte utsikten. Vi kunne se Blomstølen og Stordalen, og i sør tronet Skautanuten.

Møssegronuten 1135 moh var dagens første topp å bestige. På avstand så den noe utilgjengelig ut, men etter som høydemetrene ble tilbakelagt kom vi stadig nærmere. Vi måtte følge ei hylle ganske langt nord før vi fant egnet sted å komme opp til toppen. Her traff vi også enkelte nødlinger som viste vei.

Fin topp med stor varde, og fin utsikt. Folgefonna i nordøst, og utsikt langt ut i Sunnhordlandsbassenget. Vi gikk fra toppen i østlig retning, og fant en bratt nedfart som førte oss ned sør for Kuskardvatnet. Vi gikk videre i nordøstlig retning, til østsiden av vannet. Flere hyller førte oss oppover mot toppen. Også her måtte vi en del nord før vi kunne dreie i sørlig retning mot toppen av Møssegronuten nordøst (ikke navn på kartet). Ingen varde, så dette er kanskje en topp for mer spesielt interesserte.

Fra toppen gikk vi nordøst, for vi dreide østlig. Ingen god ide, for vi kom til kanten av et stup. Godt synlig med en stor varde, men altså ingen veiviser for trygg nedfart. Vi måtte i mer nordvestlig retning før vi kom ned ei bratt fonn, og deretter kunne dreie østlig i retning stien som var inntegnet på kartet.

Ned kom vi, selv om det helt sikkert finnes mer fornuftige ruter på østsiden av toppen, enn den vi brukte. Vi fortsatte i høyden nord for Langvotna, rundet Blånut, og endte opp ved vann 966. Her satte vi fra oss sekkene, og fortsatte lett på fot i retning siste topp på turen: Vierdalshorga 1056 moh. Det var ganske lett å komme opp på høyre siden av ura. Fin utsikt, noen bilder, og så videre samme vei vi kom opp, tilbake til sekkene hvor vi inntok lunsj.

Turen videre fortsatte rundt til nordsiden av Blånut. Her var det slake flater som tok oss i vestlig retning øst for vann 853. Bratt ned i dalen, så vi måtte ganske langt nord før vi fant en fornuftig vei. Vi gikk nord for vann 853, og ned til vann 835. Stien som var inntegnet på kartet fant vi ikke, men nord for vann 835 kom vi inn på en tydelig sti. Den tok oss bratt ned til Møssegro. Her tok vi muligens ikke snareste vei, for vi gikk omtrent rundt myra før vi igjen kom inn på stien langs vestsiden av Måsegroelva. Fin sti, men i mye brattere terreng enn dagen før. Miljateigselva ble passert på solid bro, før stien fortsatte til dels bratt videre gjennom skogen tilbake til gardstunet på Øvre Markhus.

En flott tur i spennende landskap. Vi tok en rundtur, men skal du korteste vei fra Markhus til Sandvasshytta anbefales den godt merkede T-stien fra første dag. Den går i ganske lettgått terreng, selv om det naturlig nok er en del bratte partier. Vil du ta toppturer er det som sagt flere å velge mellom, men disse kan for en del være noe krevende å ta seg opp til. Vel å merke ved å følge mine spor. Det finnes sikkert bedre ruter, noe sporadiske nødlinger tydet på.

Turfakta
Distanse  : 26 km
Varighet  : 2 dager
Toppunkt  : 1135
Startpunkt: 184

Kommentarer eller spørsmål? Kontakt meg gjerne her.