Holmavatnet

Jeg har lenge hatt en plan om å besøke noen topper sørvest for Vassdalseggi og øst for Kvanndalen. En av toppene i området, Skorpeskarnuten, besøkte jeg tidligere i sommer. Nå skulle de siste tre toppene besøkes. Det ble derfor en femdagerstur med telt i et utrolig flott område, helt nordøst i Rogaland.

Dag 1: Haukeliseter til Turistskaret
Værmeldingen var litt usikker i forhold til om det skulle bli finvær eller lavt skydekke. Jeg startet turen innenfor dammen på Ståvatn ved Haukeliseter med de høyeste toppene i vest dekket av skyer.

Planen var å ta turen til Kistenuten første dag, men etter som jeg kom innover på merket T-sti i retning Holmavatet, fant jeg ut at jeg ikke ville opp i skyene. Jeg fortsatte heller i retning Turistskaret, det høyeste punktet på ruta mellom DNT-hyttene på Haukeliseter og Holmavatnet.

Den godt merka stien, både i form av synlighet i terrenget og rødmalte steiner, fulgte vestsiden av Kjelavatn, før den fortsatte i retning Vassdalen. Elva nederst i dalen ble passert på helårsbro. Oppover mot stidele mot Bjåi ble det varmt, ettersom skydekket sprakk opp og motbakken ble brattere. Videre innover dalen, sør for Vassdalstjørn var det lett å gå, før det på nytt gikk bratt oppover mot Turistskaret.

Oppe i det etter hvert bratte og smale skaret var det stor ur, og da mener jeg stor! Ganske krevende med tung sekk på ryggen. Midtveis i ura måtte i tillegg elva vades. Rødmerkingen viste at man burde krysse elva på nedsiden av en svær stein. Her gikk elva stri, så jeg fortsatte heller til oppsiden av steinen på leiting etter en bedre plass å krysse vannmassene. Der var det flatere, og lettere å se hvor man kunne sette beina i elva. Medbrakt regnbukse ble teipa stramt rundt fjellskoene. Jeg kommer alltid tørrskodd over elver med denne metoden, selv om vannet når knehøyde. Vel over elva var det et nytt parti med ur, før det flatet ut. Elva måtte krysses enda en gang lenger inne, men her var det flatt og mye lettere å komme over. Det gikk derfor greit uten regnbuksemetoden.

Ny stigning, og flere snøfonner, til jeg nådde høyeste punktet på stien mellom Haukeliseter og Holmavatnet, 1330 moh. Fra toppen av skaret var det storslagen utsikt nedover hele Vassdalen. Her var også siste punkt med mobildekning på turen.

Jeg fortsatte en kort stykke ned på vestsiden av skaret, før jeg fant en fin plass til å slå opp teltet.

Dag 2: Turistskaret til Simlenuten og Raudberga
Neste dag fortsatte jeg hundre meter tilbake, før jeg kunne krysse det smale skaret over til nordsiden. Her fulgte jeg flere snøfonner i sørvestlig retning, før jeg runda i nordvestlig retning. Målet var å følge høydekurvene mest mulig til øst for Isvatnet. Det ble noe mer opp og ned enn tenkt, men slik pleier det som regel å bli. Mye kupert terreng med stup og sva skjuler seg mellom de grove høydekurvene på kartet. Jeg kom meg likevel etter hvert opp skaret mellom topp 1455 og 1412, hvor det flatet ut og ble lett å gå. Jeg tok peilig på noen varder og fant en flott plass å sette opp telt. Det var flere plasbrøytepinner i området, noe som tyder på at det går en scooterløype eller lignende her om vinteren.

Teltet ble satt opp, og sekken pakket om til å inneholde mat og diverse for turen videre mot de to toppene nord for Isvatnet: Simlenuten og Raudberga.

Jeg gikk opp skaret øst for Islægeret. En del ur og snø, men lett å både navigere og gå. Nord for Islægeret dreide jeg vestlig med kurs direkte mot toppen av Simlenuten. Det ble noe sikksakk oppover, både på snø og på fjellgrunn. Vel oppe kunne utsikten fra toppen, 1440 moh nytes. Aldeles storslagen utsikt mot Vassdalseggi, Kistenutenden, og toppene på nordsiden av Kvanndalen: Trollaskeinuten, Mælen og Knoda. Ellers fin utsikt over Isvatnet og de stort sett snødekte områdene sør og vest for vatnet.

Turen fortsatte deretter bratt ned på nordvestsiden av toppen. Her var det en del svært bratte sva. Jeg kom meg etter hvert ned i dalbunnen, og kunne fortsette opp til toppen lenger vest: Raudberga 1433 moh. Fra toppen vurderte jeg om jeg skulle fortsette rundt hele Isvatnet, eller gå tilbake samme rute jeg hadde tatt bort. Jeg endte med å returnere samme vei jeg kom. Det så ut til å være store området med snø i nordhellingene på andre siden av vannet, og det så også ut til å være utfordringer med stup og sva. Jeg gikk derfor tilbake ned i dalbunnen mellom Raudberga og Simlenuten. Derfra tok jeg turen rundt Simlenuten på nordsiden. Det var relativt slakt, og lange strekk gikk over snø. Fra nordsiden av nuten var det fantastisk fin utsikt videre innover flatene vest for Kistenuten og Vassdalseggi. Et område jeg tipper er svært lite besøkt av tobeinte. Absolutt et vilmarksområde jeg kan tenke meg å ta turen tilbake til. På nordøstsiden/østsiden av Simlenuten fulgte jeg ei svær fonn i slak og etter hvert brattere nedoverbakke, helt til jeg traff mine egne fotefar fra tidligere på dagen. Fra dalen nordvest for Islægeret fulgte jeg mitt eget spor tilbake til teltet.

Vel framme var det bare å ta et bad i det lille vannet nedenfor teltplasset. Termometeret viste 23 grader i den vindstille lufta!

Dag 3: Øst for Isvatnet til Fitjanuten og Fitjaflatane
I løpet av natta hadde det kommet noe regn, og på morgenkvisten var det fortsatt noen truende skyer. Heldigvis var det høyt skydekke, og tegn på at det var i ferd med å sprekke opp. Når kaffe og frokost var unnagjort ble sekken klargjort for en ny topptur, Fitjanuten 1504 moh. Toppen lå i luftlinje ca 2,5 kilometer sør for teltplassen, så det var bare å legge i vei. Etter å ha krysset et lkite skar, bar det over lettgått snaufjell. Kartet viste at det skulle være et dalfør på veien, men også her lurte kartet meg aldri så lite. Dalføret var mye større enn jeg hadde trodd, og det ble ellers visse utfordringer med bratte snøfonner og tversgående skar. Jeg kom meg både ned i dalbunnet og opp mot toppen på andre siden. Nede i dalbunnen traff jeg forresten på en påle med gul pil pekende i begge retninger. Jeg kunne se flere slike staker lenger sørøst. Hva dette er for en trase er ikke godt å si, men ut fra plasseringene kunne det se ut til å være en vinterrute mer enn en sommerrute. Mulig det er en rute til Djupetjørnane og lukehuset Røldal/Suldal kraft har der. Fra dalbunnen og opp var det ganske slakt og lettgått. Sva og snøfonner om hverandre, men aldri direkte bratt.

Oppholdet ved varden på toppen, 1504 moh, ble heller kortvarig. Særdeles kraftig vind gjorde det vanskelig å holde kamera i ro. Utsikten var derimot flott mot Holmavatnet og områdene rundt. Jeg tok stort sett samme vei tilbake til teltet. Etter å ha unnagjort lunsj, pakket teltet som nå var blitt tørt, satte jeg kursen ned mot Fitjaflatane, hvor Stavanger turistforening har hytte.

Dagen før hadde jeg passert et par halvstore varder på toppen av skaret, nordvest for topp 1412. Jeg regnet med at dette kanskje indikerte at det kunne være ei rute ned dette skaret. I alle fall valge jeg denne ruta. Ingen flere varder å se, men de kan ha vært skjult av den store fonna. Ganske bratt på snø øverst, men det ble slakere lenger nede, der fonn gikk over til ur. Jeg fulgte noen slake sva og flater i nordvestlig retning, hvor jeg også muligens kom inn på en dårlig nødla rute, før jeg dreide østover ned langs en bekk, til jeg kom ned på den flate dalbunnen hvor jeg også lett fant stien som førte i retning hytta ved Holmavatnet.

Et par hundre meter øst for de to hyttene slo jeg opp teltet på en fin flate. Opplagt brukt til teltplass tidligere, for det var rester etter bål. Utpå kvelden kom det en kar som slo opp telt ikke så langt unna meg. Det var også folk på de to hyttene.

Jeg hadde ikke sovet særlig lenge, for rundt klokka 23 våkna jeg av regn på teltduken. Regnet kom og gikk gjennom hele natta, med ganske kraftige byger. Særlig på morgenkvisten regna det godt, og jeg så for meg en regntung dag tilbake mot Turistskaret.

Dag 4: Fitjaflatane til Vassdalstjønn
Etter en lang frokost og kaffekos, denne gangen inni teltet, letta været. Tåka drev fortsatt forbi, og periodevis var det ganske dårlig sikt til toppene rundt, men innimellom var det små flekker med blå himmel.

Utpå formiddagen starta jeg på turen østover. Været ble stadig bedre, og på vei i stigningene opp mot Turistskaret ble det varmere i takt med at himmelen ble blåere. Jeg fortsatt ned til noen småvann øst og sør for Vassdalstjønn. Da hadde jeg gjentatt øvelsene fra tre dager før, vading og baksing i ur. Heldigvis var sekken betydelig lettere denne gangen.

Teltet ble satt opp, og det ble en varm og fin ettermiddag i lyngen.

Dag 5: Vassdalstjønn til Haukeliseter
Ny flott dag i fjellet, selv om det hadde vært minst ti grader kaldere denne natta enn de foregående. Det hadde vært nede på fire grader.

Etter en god frokost pakket jeg telt og sekk, og la i vei de siste kilometrene tilbake langs den tydelige DNT-stien.

Oppsummert må jeg si at dette var en svært fin tur i et vilt og vakkert område. Særlig området rundt Isvatnet var mektig. Det frister absolutt å besøke området igjen, da gjerne enda lenger i retning Kistenuten og Vassdalseggi. De som ikke er opptatt av å jakte topper eller gå utenfor merka sti, vil ha en flott turopplevelse inn til Holmavatn-hytta, enten med telt eller ved å overnatte på hytta. Men vær klar over at turen er relativt krevende, selv om det er DNT-sti. Utfordrende partier med ur og elvevading er det i alle fall greit å være forberedt på.

Turfakta
Distanse  : 53 km
Varighet  : 5 dager
Toppunkt  : 1504
Startpunkt: 970

Kommentarer eller spørsmål? Kontakt meg gjerne her.