Utstyr

Kokeapparat er noe jeg stort sett alltid har med på turer over en viss lengde og varighet. Jeg velger å kalle det kokeapparat, for jeg drar omtrent aldri med meg et helt stormkjøkken, siden det tar plass og drar opp vekt på sekken. Jeg bruker sjelden mer enn kaffekjele på tur, og da er et helt kjøkken med ulike kjeler og stekepanner helt unødvendig.

Når det kommer til valg av kokeapparat er det mye å velge mellom. Det finnes i hovedsak tre hovedtyper, inndelt etter hva de forbruker av brensel: gass, multifuel og rødsprit. Disse har sine fordeler - og ulemper. Jeg har alle variantene, og bruker de litt om hverandre, kanskje med unntak av rødsprit, som jeg har kuttet helt ut.

Gassbrenner
Gass er svært anvendelig på tur. Det finnes gassbeholdere av ulik størrelse, så man kan spare vekt ved å bruke en beholder tilpasset turens varighet. Gass er også forbundet med null søl og mikk-makk. Mange av brennerne har også pico-tenner, som gjør at man ikke trenger fyrstikker. Den store ulempen med gass er at den egner seg best i lavlandet og i temperaturer over 10 grader. Skal man på toppturer over 1000 moh og/eller på vinterturer, er gass noe som rett og slett ikke fungerer godt nok. Ved lav temperatur og høyder, mister gassboksen evnen til å slippe gassen ut med skikkelig trykk. Det tar derfor veldig lang tid å varme opp for eksempel vann. Jeg har opplevd å måte drikke lunket vann, siden tiden det tok å varme opp gikk ut over min egen tålmodighet. Jeg holdt på å fryse fingrene av meg i påvente av av vannet skulle bli varmt. Da var jeg på 1300-1400 meters høyde i 5-6 grader. Har også opplevd det samme på 900-1000 meters høyde, der termometeret viste noen få plussgrader. Det finnes gass som skal være bedre egnet kulde, og det er godt mulig det fungerer bedre.

Når du skal velge en gassbrenner ville jeg gått for en frittstående brenner med slange til boksen. Den typen du skrur rett på boksen blir veldig utsatt for vind, fordi den blir stående høyt og litt ustøtt, og den er lett å velte. Brennere med slange plasseres rett på bakken, og det er lett å bruke en medbrakt vindskjerm eller bygge en av stein.

Gassbrenneren jeg har, får plass oppi kjelen og tar derfor ikke plass i sekken. Det siste du kan vurdere er om brenneren skal ha pico-tenner. Det er greit å ha, men likevel dumt å stole hundre prosent på. Ha alltid med fyrstikker eller tennstål.

Rødspritbrenner
Dette er det billigste alternativet i innkjøp. Slike brennere følger ofte med rimelige stormkjøkken. Som førstegangsapparat er dette en helt grei løsning. Brenneren bruker naturlig nok rødsprit som brensel. Brenneren fylles opp på forhånd, og rekker til et par kokeøkter. Skal du koke mer, må du ha med flaske med rødsprit. Den store ulempen med rødspritbrennere er at det tar lang tid å varme opp en kjele med vann. Brenneren fungerer derimot like godt i høyde og kulde, som på en varm sommerdag i lavlandet. Det er også en viss mulighet for å søle rødsprit ved håndtering av brenneren. Rødsprit på fingrene, kombinert med inntak av mat med fingrene, er en særdeles lite kjekk kombinasjon på tur (garantert magesjau).

Multifuelbrenner
Dette har blitt min foretrukne brenner på høst- og vårturer og turer over en viss høyde. Brenneren gir best varmeeffekt av alle nevnte alternativer, og virker under alle forhold. Som navnet tilsier vil denne brenneren virke med alle typer brennstoff: gass, parafin, diesel, bensin etc. Jeg bruker utelukkende bensin. Selv om det vil fungere med vanlig 95 oktan blyfri bensin, bruker jeg det som kalles renset bensin, eller alkylatbensin. Disse typene gir ikke samme farlige avgasser som vanlig bensin.

Multifuelbrennere har ulike dyser alt etter hvilken av de nevnte brenslene du velger. Det følger også med en liten fastnøkkel som gjør at du kan bytte dyse på tur, hvis det skulle være behov for det.

Å bruke en multifuelbrenner krever litt trening, og det er litt mer arbeid enn med både gass- og rødspritbrennere. Prinsippet er at du har en egen flaske med brennstoff. Det monteres en pumpe i flaska, slangen fra brenneren skrus på denne. Pumpa brukes til å pumpe trykk på tanken (12-15 pump holder til en liter vann, er min erfaring). Man åpner ventilene, og det vil renne litt bensin ut dysa på brenneren. Skru ventilen igjen, og tenn på brenneren ved hjelp av fyrstikk. Det vil da brenne ganske godt fra den bensinen som har kommet ut. Etter hvert som denne bensinen brenner opp og brenneren blir varm, åpnes ventilen på brenneren igjen. Bensinen som da kommer ut fordamper på den varme overflaten på brenneren, og blir til gass som brenner fint. En meget effektiv brenner som varmer vann raskest av alle nevnte brennertyper. En ulempe  med dette valget, er at det er litt flere deler, litt mer å montere, og noe høyere vekt enn tilsvarende ren gassbrenner. Det kan også bli litt søl før man har funnet ut hvordan man håndterer brenneren ved tilkobling og frakobling. Multifuelbrennere er også dyrest av de nevnte alternativene.

Rene parafinbrennere var veldig vanlige tidligere, men er nå stort sett utkonkurrert av bensinbrenneren. Parafinbrennere krever forvarming med f.eks. rødsprit, og er derfor mer arbeidskrevende i bruk enn en ren bensinbrenner som ikke trenger forvarming med andre brennstofftyper.

Forbruk
Jeg gjorde en måling av forbruk på multifuelbrenneren m/bensin. I relativt vindstille vær, (uten vindskjerm) i lavlandet, med utetemperatur ca 6 grader celsius, varmet jeg en liter vann. Vannet ble varmet fra ca 15 grader til 100 grader. Dette tok fire og et halvt minutt, og forbrukte 20 gram bensin med full effekt på brenneren.

Jeg gjentok samme operasjon med en Sea to summit "brettekjele". Denne tåler ikke at flammene går helt ut til kanten av kjelen, så jeg kjørte på 50-70 % effekt. Det tok naturlig nok lenger tid. Vannet nådde 100 grader etter ni og ett halvt minutt. Forbruket var 21 gram bensin. Altså omtrent samme forbruk på dobbelt så lang tid med nær halv effekt. Logisk.

Når 20 gram bensin tilsvarer 30 milliliter finner jeg ut at en liter bensin holder til omtrent 30 kokeøkter av en liter vann, uavhengig om jeg jeg kjører full effekt på aluminiumskjele eller halv/tre kvart effekt på "brettekjelen". Har jeg to slike kokeøkter om dagen holden en liter bensin til 14 dager på tur. Forvarming av brenneren ble også gjort med bensin, som er med i beregningen av forbruket.

Slettes ingen vitenskapelig test, men den burde gi en pekepinne om forbruk og hvor mye brennstoff man bør ha med seg på tur. Alltid litt mer, enn litt for lite, må likevel være med i beregningen.

Tilsvarende resultat etter å ha testet gassbrenner viser at mine antakelser viser seg å stemme. Det tar over tre ganger så lang tid å koke vann! Jeg testa i lavlandet med lufttemperatur null grader. Boksen med gass tok jeg fra kjelleren, så den var ganske temperert. Jeg brukte kvalitetsgass fra Colemann, hvis det skulle ha betydning. Å varme vann fra 12 grader til 100 grader tok ganske nøyaktig 15 minutter, og forbrukte 25 gram gass. En 450 gram gassboks vil under slike forhold da holde til ni dager på tur, med to kokeøkter pr. dag.

Konklusjon
Hvis du aldri har brukt kokeapparater før, og er usikker på hvor mye du kommer til å bruke det, og heller ikke har tenkt deg opp i store høyder på kjølige høst- eller vinterdager: gassbrenner beregnet for å stå på bakken, med slange til gassboks.

Er du derimot over gjennomsnittet interessert i turer i høyden, også på kalde dager, vil en multifuelbrenner være langt mer anvendelig. Den vil fungere like godt under alle forhold, og du kan bruke den med ulike brensel.  Den vil også fungere utmerket på vinterturen.

(Oppdatert info siden jeg har byttet fra Mini til Mini 2 juni 2022) Garmin inReach Mini 2. Det er en robust liten sak for å sende/motta SMSer der det ikke er mobildekning, via satellittnett. Utgangspunktet for å tenke at en slik enhet kunne være smart å ha, er selvsagt at jeg ferdes mye alene, i områder uten mobildekning. Å dø av hjerteinfarkt er nå en ting. Verre er det med en eventuell seigpining av typen knekt fot, vrikka ankel eller stygt fall. I verste fall kan jo alt skje, men det kan være mange åpenbare fordeler med å kunne varsle, både av eget hensyn, men ikke minst til de som er hjemme.

Nok alvorsprat, og over til mine erfaringer med inReach Mini 2. Enheten er ikke stort større enn ei fyrstikkeske. Den er vann- og støtsikker (IPX7) og veier 100 gram. Den har hull for å festes med snor, men leveres med kraftig karabinkrok som gjør den enkel å feste på for eksempel sekk. Den lades med USB-C-kabel, og holder i inntil 14 dager ved sporing hvert 30. minutt.

Enheten koster rundt kr 4500,-, men du må i tillegg ha et abonnement hos Garmin. Enheten kjøper du der du finner den billigst, og så tegner du abonnementet på nett. Det er ulike abonnementer å velge mellom, alt etter hvor mye du tenker å bruke den. En fast årlig avgift på ca kr 500,- pluss valgfritt abonnement. Jeg har Freedom safety som koster ca kr 165,- pr måned. Da kan du sende/motta inntil 10 meldinger pr. måned gratis. Det holder for mitt bruk, og det er heller ikke noe problem å sende flere, men de koster i underkant av en tier pr stk. Abonnementet kan også deaktiveres hvis du for eksempel ikke går på turer i vinterhalvåret. Jeg tenker at dette tross alt er en billig forsikring og trygghet.

inReack Mini 2 kan brukes som den er, eller den kan brukes fra en smarttelefon via blåtann. Fram til nå har jeg brukt den fra telefon, siden å sende/motta meldinger da fungerer som vanlig, men via en egen app. Appen har tilgang til adresselista di, så det blir som å sende/motta vanlige SMSer.

Jeg har testet enheten på en del turer allerede, og det er overraskende mange steder uten dekning. Vil du teste i området med mobildekning, setter du bare telefonen i flymodus, eller bruker enhetens innebygde testmodus.

Fordelen med å sette inReach Mini 2 opp mot telefonen er at du skriver og leser meldinger lettere enn på den lille skjermen til inReach. Det er også knotete å taste inn meldinger, selv om det vanligvis holder å bruke de ferdigdefinerte meldingene som er på enheten (og som kan konfigureres). Ulempen er at du må ha strøm på telefonen, og at blåtann må være slått på. Det trekker naturligvis noe strøm, som er verdt å tenke på hvis du er på turer over mange dager. Lær deg uansett å operere enheten uten telefon og.

Å sende en melding er veldig enkelt. Velg kontakten du vil sende til, og skriv eller velg meldingstekst. Mottakeren vil da motta en vanlig SMS. I tillegg til teksten du sendte, vil det medfølge en lenke og GPS-koordinater. Mottakeren kan klikke på lenken for å få opp kart som viser hvor du var når meldingen ble sendt. Merk at mottakeren får meldinger fra et annet telefonnummer enn ditt. Hvis noen skal sende melding til deg, er det altså som svar på din melding. Det er derfor lurt å sende en melding når du starter turen, slik at de hjemme vet hvor de skal sende melding for å få tak i deg! (De svarer da bare på meldingen).

Du kan også sette inReach Mini 2 opp slik at den regelmessig sender posisjonen din (sporing). Dette koster penger i mitt abonnement, så det har jeg ikke prøvd. Sporing vil si at folk da kan gå inn på en nettside og til en hver tid se hvor du er. Sporingene sendes hvert 10.  eller 30. minutt. Sikkert interessant for noen, men jeg har som sagt ikke testet dette.

Det finnes flere funksjoner som jeg ikke har prøvd ut, men det er et par viktige funksjon til som er verdt å nevne. SOS-funksjonen er gjemt bak en stor knapp på inReach Mini. 2 Tas sikkerhetshetta av knappen og den holdes inne, sendes automatisk et SOS-varsel til en internasjonal nødsentral. Denne vil be deg bekrefte at det er nød, og deretter sende forespørsel videre til nasjonal nødsentral. Du har med andre bedt om hjelp med all nødvendig informasjon for at du skal bli funnet. Naturlig nok har jeg ikke testet dette.

Den andre funksjonen jeg har brukt noen ganger på langtur er værmelding. Du får tilsendt et detaljert værvarsel for de neste dagene på aktuelt sted du befinner deg. Min erfaring er at værvarselet stemmer bra. Denne tjenesten koster noen få kroner hver gang du ber om å få tilsendt varsel. Absolutt en nyttig funksjon!

Som med alle duppeditter er det viktig å gjøre seg kjent med bruken før man legger i vei. Legg inn kontakter og test. Min erfaring er at det er smart å sende varsel til mer enn en person. Jeg har lagt inn at jeg sender til alle tre familiemedlemmer, slik at jeg er rimelig sikker på at budskapet blir mottatt innen rimelig tid. Å stole på at en enkelt mottaker leser og kvitterer er litt sårbart når man først har gått til anskaffelse av et slikt verktøy.

Alt i alt synes jeg dette er en billig forsikring som muliggjør toveiskommunikasjon fra alle områder uten mobildekning. Liten og lett, og har etter hvert blitt fast inventar på min tursekk.

Det finnes drøssevis av pakkelister der ute, så det har i grunnen ikke vært noe jeg har tenkt kan være av interesse. Etter noen spørsmål om hva jeg har med av utstyr, kommer nå en oversikt over hva jeg tar med på overnattingstur i telt eller grevling.

Overnattingstur i telt eller grevling, flerdagerstur

Sekk: Jeg bruker en 70 liters sekk til mine flerdagersturer med telt eller grevling. Med en slik sekk begrenser volumet hva jeg kan ta med, og jeg har etter hvert blitt svært selektiv siden jeg ikke liker å bære sekk som overstiger 15-17 kilo. Det har kanskje mest å gjøre med at jeg ofte går utenfor merka sti, der terrenget fort blir ulendt og bratt, både opp og ned.

Sovepose: Jeg har to dunposer å velge mellom. Favoritten er naturlig nok den letteste (850 g), men den blir i kaldeste laget hvis temperaturen kommer under 4-5 grader, er erfaringen. Den andre er litt tyngre og har større pakkvolum, men tåler fint blå grader, og blir også oftest valgt hvis jeg ligger i grevling i stedet for telt (vekt/volum blir nokså likt hvis jeg tar ut teltet).

Underlag: Jeg har stort sett alltid med to underlag. Ett oppblåsbart (945 g) og ett av den gode gamle typen som rulles sammen. Sistnevnte er ikke blant de tynneste og letteste (635 g), men gir veldig god varmeisolasjon, og brukes også under pauser eller ved leir. Det oppblåsbare gir suveren liggekomfort. Begge underlagene får dessuten plass i grevlingen.

Telt/grevling: Jeg har hatt ulike telt, men har nå endt opp med et svært lett telt som har god plass inne (tomannstelt), sittehøyde, og ganske stort fortelt. Teltet veier ikke mer enn 1,8 kg inkl stenger og plugger, og tar liten plass i sekken. I tillegg har jeg en footprint (ekstra duk til å ha under teltet, 440 g). Sistnevnte gir bunn i ytterteltet, og sparer den ganske tynne bunnen i innerteltet. Vel verdt å ha med. Hvis værforhold med mer er gode, bruker jeg gjerne en grevling i stedet for telt. Den veier rundt 500 g.

Kokeapparat: Favoritten er multifuelbrenner. Den veier en god del mer enn gassbrenneren, men fungerer alltid som forventet, under alle forhold. Du kan lese mer om valg av type brenner her. På langtur har jeg med ekstra flaske med bensin. Vindskjerm og tennstål er også med.

Kjeler: På flerdagerstur har jeg med en type «brettekjele» som tar svært liten plass i sekken. Bunnen er av aluminium, sidene av silikon. Stekepanne, stor kjele og kaffekjele brettes sammen og tar svært liten plass i sekken. På turer der jeg bare skal koke vann bruker jeg like gjerne en vanlig kaffekjele i aluminium.

Annet kjøkkenutstyr: Kopp av plast som rommer 4 dl. God isoleringsevne, lett og med måleskala. Solid plastbestikk: Kniv, gaffel, skje og stekespade. Det finnes mye elendig, men jeg har funnet en variant som ser ut til å tåle en trøkk. Jeg har også med tallerkenboks i to deler. Denne blir til to ganske store skåler, og er finfin å ha egg i under transport (plass til seks egg). Jeg har med drikkeflaske 0,7 l. Er vel i ferd med å konkludere at en isolerende stålflaske er tingen, siden den også kan brukes som termos.

Elektronikk: Jeg bruker mobiltelefon til å ta bilder og til å lese kart/navigere. Kjører denne alltid i flymodus, og da holder batteriet lenge. Jeg har med en stor powerbank, ladeledning til telefon, GPS-klokke og sattellittkommunikasjon. Som regel har jeg også med en ekstra telefon med kart, slik at jeg har backup hvis telefonen skulle bli ødelagt. Reservetelefon, ledninger og powerbank er pakket i vanntett pose. På turer inntil 5-6 dager holder det massevis med en powerbank. Har jeg plass putter jeg en ekstra i sekken og. Jeg har også med en temperaturmåler til klokka. Kjekt å vite lufttemperaturen.

Diverse: Isolasjonstape, fem meter tynt tau, multifunksjonsverktøy, vanndunk (tar ekstremt liten plass), som er veldig kjekt hvis teltet ikke slås opp rett ved en bekk eller vann, ørepropper (ja, utrolig hvor mye lyd en foss eller ei elv kan lage i løpet av natta), hodelykt (svært liten og lett), tannbørste, tannkrem, dusjsåpe og mikrofiberhåndle. Selvsagt er alt dette i reise-størrelse. Hvis det er sannsynlig med matlaging utover Real turmat har jeg også en liten oppvasksvamp og litt Zalo. Små pakker med papir, type cleanex el. Førstehjelpsutstyr (plaster, gnagsårplaster, sårrens, div. bandasjer/kompresser, smertestillende, kjølesalve for brannskade m.m.). Lappesaker til telt/underlag. Noen ekstra zip-poser til å pakke bilnøkkel, søppel, telefon med mer. Solkrem, myggmiddel. Fiskestang, fiskekniv, slukboks.

Klær: Hvis det er fare for regn eller vading, har jeg alltid med ei regnbukse av den gode gamle typen. Svært vid nede, slik at det er lett å ta den av/på uten å ta av fjellstøvlene. Ved vading tapes buksa stramt rundt støvelskaftene med isolasjonstape. Null problem å komme tørrskodd over elver med vann til over knea.

Lett skalljakke som holder vind og regn ute. Lue/bøff, stillongs, lett dunjakke, et par tynne gensere (ull, eller superundertøy). Ekstra bokser og sokker. Lett mellomlagsjakke. Vinterbekledning er ikke tatt med her. Slippers siden det er praktisk å ta av fjellstøvlene i leir/telt.

Mat: Jeg er svoren tilhenger av Real turmat. Lett, kompakt og ganske så godt. Dette er stort sett middag. Til frokost går jeg stort sett for polarbrød og knekkebrød. Jeg har også noen poser med havregrøtmiks. Tar liten plass, veier lite, og kan lett blandes i koppen. Ellers har jeg oftest med egg og bacon til de første dagene. Annet pålegg er tubeost, og porsjonspakninger med makrell i tomat og leverpostei. Spekepølse. Til lunsj har jeg ofte med Toro sine suppeposer eller rett i koppen. De fleste skal kun tilsettes vann. Jeg har også med melkepulver til de som krever melk. Kaffe. Hvis jeg har plass blir det kokekaffe, ellers alltid pulverkaffe. Som avveksling til fjellvann har jeg med meg en del poser med iste (den med sukker). En pose går fint til to drikkeflasker á 0,7 l. Som regel har jeg også med noen poser toddy og/eller kakao. Bixit havrekjekt. Salt/pepper. Melange på flaske, ikke nødvendigvis full. Viktig hvis maten inkluderer annet enn tørrmat/Real turmat, eller det blir fisking. Også et must ved steking av egg, pannekaker ol. Sjokolade/energibarer. Muligens også en skvett brennevin.

Pakking: Å pakke i system er smart, siden det da er lettere å finne ting. Jeg putter alle klær i en vanntett pakkpose, mat i en, elektronikk i en, sovepose, telt og oppblåsbart underlag i en. I bunnen av sekken har jeg det tyngste: kokeutstyr, kjeler, brennstoff, elektronikk m.m. Det letteste øverst.

Totalt vil sekken med nevnte utstyr komme på 15-17 kilo. Er den tyngre har jeg tatt med for mye, og noe må velges bort.